Marty Beatricè - Om en hverdag utenom det vanlige

Fuck you, Insomnia

  • Publisert: 16.05.2017, 08:37
  • Kategori: Psykisk Helse
  • //Mobil innlegg//

    Nå ligger jeg her søvnløs, - og av den grunn - så er jeg ganske frustrert og lei. Har vridd meg i alle forskjellige avslappende posisjoner uten hell, men det er jeg jo ganske "vandt" med, siden jeg har kronisk Insomnia, men jeg meg aldri vender til å ikke få søvn. Grunnen til  frustrasjonen min er gigantisk akkurat nå, og hvorfor jeg velger å skrive et typisk sutre innlegg er jo på grunn av at jeg skal til mamsi og stefar seinere idag, å sove over der for å være med dem på 17. Mai, stressed up much.

    Det er ikke morsomt å slite med søvn i den grad som jeg gjør, eller i det heletatt slite med søvn! Jeg unner ikke engang min verste fiende å ha kronisk Insomnia eller generelt en psykisk lidelse.

    Jeg har prøvd alt i alle år for å få sove, men ikke får jeg sove av å legge meg tidlig nok, vanlige metoder for å få sove er prøvd fra da jeg var yngre, naturmedisin(akupunktur og den slags), and you name it.. Jeg går jo på sovemedisin, eller antipsykotika som det egentlig er, men når man må øke med 10mg hver eneste gang den søvnige effekten forsvinner for å kunne klare å sovne om kveldene/nettene - så føler det helt nytteløst å ta dem for søvn, siden det er ikke bare å ringe legekontoret og få en høyere dose, siden jeg har hjemmesykepleie så må det igjennom en system før de får det! Det positive er at de funker delvis på maniske og depressive perioder, så det er jo en god ting ved den medisinen jeg bruker - er det ikke det man sier; det er alltid noe positivt ved det negative? I believe so.

    Et bilde med quote som passer meg midt i blinken akkurat nå, haha.

    #Psykiskhelse #Helse #Hverdag #Livet #Tanker #Insomnia

  • Publisert: 16.05.2017, 08:37
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 2 kommentarer
  • Jeg vil få meg vekk; men jeg tør ikke gå ut

  • Publisert: 16.05.2017, 02:27
  • Kategori: Psykisk Helse
  • //TW; Trigger warning - innlegget kan trigge

    Jeg vil få meg vekk
    Men jeg tør ikke gå ut
    Jeg vil ikke se,
    Men jeg tør ikke la være
    Jeg hvisker hjelp
    Selv om jeg vet at ingen vil høre meg

    Seigmen - Hjernen er alene
     

    Jeg senser, hører, ser, oppfatter og antar, men noe jeg spesielt gjør er å tenke og føle på alt som skjer rundt meg og i livet. Du trenger ikke å være så fremmed for meg før jeg føler at jeg har gjort noe galt, sagt noe som gjør en forandring på ditt kroppsspråk som jeg oppfatter "Å, nei, så da blir man ikke likt av den grunn, jeg er en fæl og grusom person" og - den tanken sitter fast i lange perioder - på tross av det jeg tenker stemmer faktisk ikke, ikke for deg kanskje, for meg så forsvinner ikke den tanken, men jeg klarer å leve med at jeg unngår de fleste og det meste. Det er faktisk så smertefullt at man ikke skjønner hvorfor man lever..

    "Klarer å leve med" - det er feil, for det gjør jeg ikke, men i perioder er det lettere å takle at jeg automatisk blir sosialt fraværende og isolert i mitt eget hjem, foran pc'en med telefon skjermen snudd slik at jeg ikke kan se om noen har skrevet til meg, for det skremmer meg å være tilstede, føle at jeg gjør feil selvom jeg ikke har kontakt med noen eller tenke at jeg ikke kan snakke med noen, for jeg er et problem som ikke har noen verdi. Jeg tørr heller ikke å åpne døren når det ringer på, kanskje om jeg på forhånd vet hvem som kommer til den og den tiden, men gjett om jeg blir stresset om det er før eller langt etter tiden, da løper jeg rundt her å ser ut av alle vinduer som en panisk hund. Det er slitsomt å ha det slik, for jeg vil delta sosialt og ha daglig kontakt med folk, men - det går ikke for min del på tross av viljen er tilstede - så da sitter jeg heller her å har angst for hverdagen og er deprimert for det meste av tiden.

    Stol på meg når jeg skriver dette her nå; Det å ha en diagnose som preger så mye av hverdagen og livet er ikke morsomt og heller ikke noe man bør "jage" etter. Jeg skrev dette innlegget nettopp på grunn av det finnes så mange der ute som tror de er depressive når dem er triste, har angst når dem føler redsel, eller det som var poenget med innlegget; det å leve med unnvikende personlighetsforstyrrelse, for det er ikke morsomt, kult eller whatever.. 


    #Psykiskhelse #Helse #Personlighetsforstyrrelse #Trigger #Nofilter #Livet #Hverdag

  • Publisert: 16.05.2017, 02:27
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 2 kommentarer
  • Ensom, men til bry

  • Publisert: 19.03.2017, 03:29
  • Kategori: Psykisk Helse
  • I den siste tiden så har jeg følt og tenkt mye på ting, det har gjort meg like utslitt som med flytteprosessen.. Jeg vet ikke om jeg bør dele mine dype tanker og følelser, det jeg kjenner mest på om dagen er depresjonen - og den helvetes(unnskyld) unnvikende personlighetforstyrrelsen. Hvem ønsker å lese om noe så dystert? Hvem vil vite hva jeg tenker og føler nå? Jeg tipper det er svært få, men jeg håper det er noen som kan finne trøst med dette innlegget.

    Jeg føler konstant at jeg er til bry; "Kan jeg skrive til den personen?", "Hvorfor tar dem ikke kontakt mer?", "Hva har jeg gjort galt?" - disse tankene eksploderer i hodet mitt, det er en konstant følelse om at jeg har mislykket, og en tanke om at jeg er faktisk ikke bra nok. Jeg blir unnvikende, selvom jeg ikke vil, hvem vil unngå venner og familie? Iallefall, de nærmeste.. Hvem vil det.. Jeg prøver å skifte tankegang ved å tenke at jeg er bra nok, men det går ikke - for det er slik unnvikende personlighetsforstyrrelsen er for meg, lettere forklart så er det litt som en skammekrok, det er den eneste utveien, og tror at det er noe galt med meg ved å trekke meg unna. 

    Jeg er ensom, utslitt, lei, og veldig sårbar om dagen. Jeg har liksom ikke noe energi til å forklare det til folk, for jeg er redd for at det også er "galt", så da lar jeg være og heller stenge verden ute, for det føles som ingen vil ta en del av mitt liv.


    || WeHeartIt ||


    #Psykiskhelse #Personlighetsforstyrrelse #Hverdag #Tanker #Følelser #Livet #Helse

  • Publisert: 19.03.2017, 03:29
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • Depresjon og naturlig tristhet

  • Publisert: 28.02.2017, 22:28
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Vi alle oppfatter hverandre forskjellig iforhold til depresjon og tristhet, men depresjon har oftest et kjennetegn som er veldig kjent hos de med depresjon; tap av livsglede og tristhet som ikke går over i lengre perioder i livet sitt og det begrenser også funksjonen i hverdagen, i en stor grad. Jeg synes det er mange som ikke helt forstår forskjellen mellom det å være deprimerte eller trist, siden forskjellen er veldig stor - for depresjon er mer gjennomgripende. Det å være deppa har blitt noe man sier - når man er trist - uten å tenke over hva det faktisk innebærer, men det er ikke sikkert alle som er klar over hvorfor de bruker deppa istedenfor trist, men det er også mange av de som tror de er deprimerte når de føler en nedtur i hverdagen, kanskje utrolig slemt av meg å mene dette - og typisk «bedreviter» sagt av meg, men jeg snakker av erfaring etter å ha vært i psykiatrien siden jeg var 8 år gammel.

    Jeg anbefaler på det sterkeste å sjekke listen over kurs og hjelp i det området du bor i - for psykisk helse eller rus på HjelpTilHjelp, om du ønsker å vite litt mer iforhold til psykisk helse eller hvordan du skal gå fram hos fastlege.

    ? «Tristhet er en naturlig del av livet. Det er ikke depresjon. Det er en sykdom» ?

    For meg så har depresjon vært noe som har begrenset mye av livet mitt, på forskjellige områder - det har gått i bølger hele veien - men det har heller ikke vært enkelt for noen perioder er verre enn andre. Når jeg var yngre så var det litt lettere å håndtere depresjonen, for da hadde jeg ikke så mange avgjørelser å ta, men jeg har alltid vært en person som er mye alene og ikke ha så stor ork til å ta del i hverdagen, som plikter og lignende. Etter at jeg kom i den voksne verden så har utfordringene for å takle den voksne verden vanskeligere, for jeg står helt alene(om man ser bort fra oppfølgningen jeg får av psykiatrien og kommunen den dag idag).. Jeg har dager hvor jeg ligger i sengen uten å orke å ta del i noe som er sosialt eller miste interessen for å gjøre andre ting, følelsen av å være nedtrykt av livet er noe som er gjør det vanskelig å være glad om det er noe fint som har skjedd, og det har oftest vært vanskelig for andre å forstå. Jeg utfordrer meg selv hver eneste dag for å bryte muren, men dette er noe som har preget hele livet mitt, så det er ikke bare å rive ned muren.


    //Bildet er laget av meg.


    #Psykiskhelse #Depresjon #Hjelptilhjelp #Hverdag #Livet #Helse

     

  • Publisert: 28.02.2017, 22:28
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 8 kommentarer
  • Å stå opp for noe som virker meningsløst på andre dager

  • Publisert: 16.02.2017, 01:07
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg har i de verste periodene mine villet gi opp; "nå orker jeg ikke mer, nå er det nok, jeg er uviktig og det kommer ikke til å forandre seg", disse tankene påvirker alt som skjer rundt meg, motivasjonen til å gjøre noe finnes ikke, det føles som jeg ikke er god person siden jeg bare eksisterer, ikke lever. Det gjør til tider så vondt, så vondt at det føles nesten ukjent å føle glede for livet. De fleste mener det er så enkelt å stå opp med riktig tankegang, men hva er en riktig tankegang når alt er meningsløst, forduftet?

     En bil trenger vedlikehold, hvis den ikke får det - så vil ikke bilen fungere etterhvert, - poenget mitt er at vi mennesker er jo bygd opp på en annen måte enn en bil, men det er mulig å sammenligne; følelsene og tankene våres trenger vedlikehold for å fungere, for å leve, for å fokusere, noen har det behovet mer enn andre, så det er ikke like enkelt å ha "en riktig tankegang", selv om det kan virke enkelt for vedkommende som sier det, men - vi alle er ulike - det må vi huske på, så det finnes ikke et fasit svar på hvordan man får et perfekt liv for hver enkelt. Jeg er en av de som har et større behov for å ha et vedlikehold-system rundt meg for å fungere mest mulig normalt i livet; ha et system rundt meg med fult av profesjonelle fagfolk rundt meg, samtaletimer via psykiatrien, praktisk bistand i hjemmet mitt, medisiner og annen hjelp. 

    Det finnes ingen fasit svar på når jeg kan klare å ha en hverdag uten hjelp, for jeg vil jo ha et liv uten hjelp til å leve. Jeg utsetter meg selv for vanskelige utfordringer hver eneste dag, for jeg prøver å strekke grensene mine lengre og lengre for hver dag, selv på dager hvor sengen er min bestevenn og jeg vil gi opp alt, så - velger jeg å forsette - på grunn av håpet jeg velger å holde fast i.


    #Psykiskhelse #Livet #Hverdag #Sykdom #Helse

  • Publisert: 16.02.2017, 01:07
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 2 kommentarer
  • I can?t tell you what is taking control

  • Publisert: 02.02.2017, 20:31
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg trodde inspirasjonen ville være større når det gjaldt skriving her på bloggen, nå som jeg har kommet tilbake, men der tok jeg rimelig feil. Jeg synes det er vanskelig å finne noe interessant å skrive om, for det er mye jeg kan skrive om, men det er mye jeg ikke ønsker å skrive i offentligheten heller. Det er ikke så lenge siden jeg kunne skrive, og snakke om alt om alt som foregikk i livet mitt, på godt og vondt, om hvordan livet er med psykiske lidelser og adhd. 

    Grunnen til at «jeg er sånn jeg er», - innlegget kan dere lese her; Livet med personlighetforstyrrelse - om dere ønsker å få vite hva det innebærer å ha en så alvorlig diagnose, så jeg ikke skriver meg ut av hovedpoenget med dette innlegget.

    Seinere i tid, så har jeg har på en måte blitt en person som ikke vil å uttale meg så mye om hvordan jeg har det, så det er litt rart å tenke på at det er ikke mange jeg velger å fortelle hvordan jeg har det til. Når det gjelder bloggen, så har jeg valgt å la vær å dele så mye om min helsesituasjon her på bloggen, for hvem ønsker å lese det liksom? Mye av det jeg har valgt å skrive på Wordpress-bloggen jeg valgte å avslutte for litt over 1 år siden, og her er så dystert og grusomt å lese. Drømmen min er jo å kunne være en ressurs for de som leser bloggen, ikke en side som er en slags «klagemur». Jeg tror jeg må finne en slags balanse med bloggen og hva som kan være interessant å lese, en slags god blanding, men jeg synes det er vanskelig da jeg ikke vet hva folk ønsker fra meg her inne, selvom jeg vet at jeg skriver om det jeg ønsker.

    Dette blei nok vell et kjedelig innlegg fra meg, men jeg trengte å få dette ut, så håper noen kanskje kan gi meg en utfordring eller tips på hva jeg kan skrive om! Vi får se hva forandringen bringer, og jeg håper en vakker dag jeg kan være noe annet enn bare en som skriver om psykisk helse og adhd.



    //WeHeartIt.


    #Inspirasjon #Psykiskhelse #Forandring #Blogg #Hverdag #Tanker

     

     

  • Publisert: 02.02.2017, 20:31
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 2 kommentarer
  • Om jeg kunne bare ha gjort noe

  • Publisert: 19.01.2017, 03:02
  • Kategori: Psykisk Helse
  • I alle år så har jeg slitet med søvnløse netter, eller netter med lite søvn. Da jeg var 14 år, så følte det ut som kroppen min hadde gitt opp på en eller annen rar måte, for jeg fungerte ikke i livet, så da snakket jeg med min fastlege og da var det ikke spørsmål om at jeg trengte medisiner for lettere søvnløshet. Jeg har prøvd Circadin(melatonin er kroppens søvnhormon), Vallergan og andre "lette" medisiner mot søvnløshet, og metoder som en selv kan gjøre, men ingenting nyttet, så jeg måtte bare akspetere - in a twisted way - at det er sånn for meg. Etter noen samtaler med både lege og psykologer, så fikk jeg diagnosen mot søvnløsheten; paradoksal insomni.

    PARADOKSAL INSOMNI er en undergruppe av insomniene hvor søvnproblemene oppsto allerede i barndommen. Problemene er kroniske, med liten grad av variasjon over tid. Et typisk trekk er at det ikke kan påvises noen bestemt utløsende årsak, som stress eller sykdommer. Pasientene er veldig plaget. Tilstanden regnes som sjelden.


    //WeHeartit.

    Det er så slitsomt å ha en hverdag med dette, og noen ganger så skjønner jeg ikke hvordan kroppen min håndterer det, men for et år siden - Januar 2016 blei helsen min verrre - om det er paradoks insomni som er grunnen, fysisk eller begge delene har jeg ingen aning om. Disse tingene som har gjort helsen min verre er  krampeanfall med ukontrollerte muskelbevegelser, uvanlig mye nese-blødninger uten grunn, og andre ting som er veldig vanskelig å beskrive.

    Jeg har fryktet å snakke, og skrive om det for jeg er redd for om det kan være noe galt, og jeg har alltid vært en de som bare skaper bagateller og overdramatiserer for ingenting i andres øyne, så jeg kunne bare slappe av og legge meg til riktig tid for å få en normal døgnrytme, så enkelt er det liksom, men det er det ikke for meg i det hele tatt. Jeg blir trøtt som alle andre, men jeg sliter kjempe masse med innsovning, enkelte dager er bedre enn andre, men må det verste så opplever jeg å ikke få søvn på nettene eller dagtid, selv da kvelden kommer etter 24 timer uten søvn så sliter jeg.

    Det at folk tror at jeg ikke har prøvd alle forskjellige metoder gjør meg sint og såret at the same time, de kunne kanskje ha opplevd det selv før de kom med noen kommentarer.


    #Psykiskhelse #Insomni #Sykdom #Hverdag #Livet
     

  • Publisert: 19.01.2017, 03:02
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 3 kommentarer
  • But I'm still lost; Forget me, all I was.

  • Publisert: 06.12.2016, 12:30
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Igår var det min første dag med verdens beste støttekontakt, hun som nemlig var min psykiater før hun pensjonerte seg i Oktober. Det var utrolig godt å komme ut, kjenne på livet enn å sitte inne hver eneste dag. Jeg kjenner at det har gitt noen påkjenninger, selv da jeg trudde jeg kunne takle 3 timer med eksponering, så tok jeg egentlig veldig feil av meg selv og mine grenser. Isolering er min bestevenn, og har vært det i altfor lang tid, men - jeg prøvde, jeg utfordret meg selv - på tross av hva jeg føler, og tenker idag. Svake meg, som ikke tåler 3 timer i det sosiale livet ...

    Jeg har også vært veldig utslitt i en periode nå, hvor søvn har hvert min verste fiende, så jeg tror dette har vært med på å skape disse påkjenningene fra gårsdagen! Det har vært(og, enda er) slitsomt å sove noen timer, eller kanskje ikke få noen timer på øyet, så jeg kjenner at nå er det nok, - nå har jeg ikke lyst til å leve med helvetes insomnia mer! Uheldigvis, så er det ikke et valg man tar, så jeg venter på en god periode skal komme igjen, så kan jeg få sove og slappet ordentlig av. 

    Jeg prøver å tenke positivt, men det er ikke så enkelt når det ene og det andre trigger angst, og depresjon. Recovery er jævlig(unnskyld for ordspråket) vanskelig, for alt jeg sitter med er bare en tanke; "Gi opp, gi opp, du klarer ikke det her uansett", for det føles som jeg blir bare psykere og psykere, med et smil rundt munn - fordi jeg takler ikke å vise hvor svak jeg innerst inne har vært.

     



     

    #PsykiskHelse #ADHD #Insomnia #Recovery #Vanskelig #Nedtur #Tilbakeskritt



     

  • Publisert: 06.12.2016, 12:30
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 12 kommentarer
  • ignoransen & uvissheten.

  • Publisert: 23.11.2016, 14:45
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Beklager for at jeg ikke har oppdatert noe som helst her i den siste tiden. Jeg har vært veldig mentalt utslitt av mange grunner - den største grunnen er nok svært lite søvn, men de 3 siste dagene som har gått nå har det vært på det verste. Jeg burde være forberedt på at disse plutselige periodene hvor søvnløshet[insomnia] er min nærmeste fiende, men jeg lengter så sårt etter en god natt med ordentlig søvn, for jeg hater å ligge våken midt på natta - å være så fortvilet, usikker, redd og desperat - til at jeg kjenner kroppen min dirre og øyene mine blir sensitive.



    I dag tenkte jeg å skrive litt om hvordan det er for meg, som sliter psykisk - å få støtte/hjelp fra NAV. Det finnes folk der ute som skal være bedrevitere, - typiske kommentarer er; «Du burde være takknemlig for at du får hjelp fra NAV, for du er jo bare hjemme uansett, og lever luksus», - det verste med sånne kommentarer er ignoransen til hvorfor jeg er hjemmeværende!

    Det er så lett å komme med konklusjoner når det oftest er overflaten som bare synes, men ikke det som er på innsiden, - hadde jeg hatt et synlig handicap, så hadde forståelsen vært så mye større til hvorfor jeg er hjemmeværende, -  selv da psykiske lidelser kan gi uttrykk for et synlig handicap, for all belastningen kan faktisk påvirke funksjonen I kroppen. Rart, ikke sant? Men, det nevnte jeg litt I begynnelsen av innlegget også, om insomnia.

    Jeg skal innrømme at denne generasjonen er faktisk latere enn noen gang, for - i dag -  er det faktisk «lettere» for de som ikke sliter å skylde på angst, depresjon eller/ - og andre psykiske lidelser for å sitte på latsiden. Det har vært slitsomt, tungt, frustrerende å måtte bevise for systemet om sannheten bak mitt liv, skyggen til mine psykiske lidelser, og det har ikke vært noe jeg har ønsket å måte kjempe for å bevise. Jeg har prøvd virkelig prøvd å få ferdig utdanning via videregående, prøvd å jobbe, hatt ulike tiltak med aktiviteter fra NAV siden jeg var 18 år, men belastningene mine har vært for vanskelige å håndtere.. Jeg har enda lyst å få ferdig utdanning, få meg en jobb og tjene mine egne penger, - uten å være avhengig av systemet -, men NAV, fastlegen og psykiateren min ser ikke hensikten med å forsette å prøve å få meg ut I noe, så behandling/terapi skal være min jobb I de årene fremover, og det er uvisst om hvor lang tid det tar for at jeg er frisk nok til å oppfylle mine drømmer.

    So .. In the end; jeg har hatt så mye frykt for livet og tanker om at - jeg er mislykket uansett hva jeg prøver - så jeg har blitt taus, isolert meg totalt vekk fra hverdagen. Hvordan skal jeg kunne klare å fungere I den normale hverdagen da presset gjør meg unnvikende? Det hjelper heller ikke å bare bytte tankegang, - «tenk positivt'a, så ordner alt seg!» - det er ikke så lett, selv da jeg skulle ønske det var sånn.

    Så,  - NEI - det livet jeg har er ikke luksus.
    Jeg ønsker å bli helsefagarbeider, og få større kunnskap om anleggsgartner som en hobby.

     

    #PsykiskHelse #Mening #NAV #Tabu #Tema #PsykiskSyk #Utdanning #Hverdag #Blogg #Helse #Hjemmeværende



     

  • Publisert: 23.11.2016, 14:45
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • Who cares in the end?

  • Publisert: 13.11.2016, 07:37
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg er egentlig veldig redd for å publisere dette innlegget som jeg har valgt å skrive, men jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke være den negative jenta som bare klager, fordi det virker som unnskyldninger for å dele et annet perspektiv av livet mitt, enn det jeg har gjort her på bloggen.

    Det er her hjemme jeg føler meg tryggest i hele verden på slike dager som dette, der jeg kan få grått i stillhet, og ingen kan dømme meg. Sengen blir min verdens beste venn og - sosiale medier blir en fiende, for jeg føler at verden på utsiden prøver å få meg til å være mer mislykket enn det jeg allerede er. 


    Dette skiltet som jeg har stående i vinduet her - forklarer veldig mye om hvordan jeg har det når utfordringene er større enn suksess.

    - Hvorfor ligger jeg her i sengen gråtende? Tenker jeg, med en følelse av skyldfølelse, og verdiløshet. Jeg vil delta i hverdagen - jeg vil mestre det jeg frykter - det sosiale livet med venner, og familie, men jeg eier ikke sosiale ferdigheter på grunn av den jeg er, for det er veldig slitsomt å konstant tenke på alle de sanseuttrykkene, og føle på alt. Hva kan jeg snakke om? Hvorfor ser de sånn på meg? Hvorfor virker de uinteresserte?, men verst av alt - hvorfor deltar jeg når klumpen i magen gir meg ubehag av et blurry syn, kvalme og - følelsen av verdiløshet, alle hater meg. 

    Det er vanskelig å forholde seg til meg som er avansert, krevende, usikker på alt og alle. Hvordan kan en person forandre min smerte til noe positivt? Eller, hvordan kan jeg alene forandre min smerte til noe som ikke er bare forbigående, men varende med god samvittighet? Det er nemlig ikke bare å tenke positivt, for det gjør jeg mer enn noen gang, men det er alle psykdoms - tankene og følelsene. Mislykket, verdiløs, angst, depresjon, misforstått, usikkerhet, tilbaketrukken, og everything else.

    « Det skal ikke være slik, for det er meningen at jeg, som alle andre, skal skape minner som ? vil være det eneste som man husker når man er i enden av livet  »

     

    #Angst #Ærlighet #Åpenhet #PsykiskHelse #PsykiskeLidelser #Depresjon
    #Innlegg #Bloggno #Tbno #Hverdag #Tanker #Følelser #Verdiløshet #ADHD


     

     

  • Publisert: 13.11.2016, 07:37
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • I want to be invisible yet i want people to notice me.

  • Publisert: 12.11.2016, 08:05
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Enda en søvnløs natt, med tanker og følelser som gir meg lyst til å slette sosiale medier, bloggen og everything. Jeg vet at det ikke er det jeg har lyst til innerst inne, men jeg er så innmari lei av å føle meg så ekstremt ensom i alle disse tankene, og følelsene.

    2016 har vært et krevende år, hvor jeg har flyttet, hatt et oppgjør med fortiden, isolerte meg totalt fra verden, hatt flere ulike syn på livet; Jeg har rett og slett hatt det helt grusomt, om det sees bort fra alt de gode som har skjedd. Jeg skal være helt ærlig denne gangen, for jeg har ikke klart å sette ord på alt det vonde som har skjedd, men sånn er det å unngå sine egne følelser og tanker. 

    Det å aldri være bra nok, og alltid være usikker på alle andre rundt meg, er faktisk noe av det verste jeg gjenopplever hver eneste dag. Jeg er lei av å unngå telefonen da angsten kommer - hva har jeg gjort nå? - og, konstant være redd for den mørke siden av kritikk som kan dukke opp på skjermen! Spørsmålet mitt om hva har jeg gjort nå, er oftest bak masken min, for jeg tørr virkelig ikke å spørre hva jeg har gjort galt, så usikkerheten, tilbaketrekning, og isolasjon er alt andre kan se, og det gir jo andre et uttrykk på hvordan jeg er. Det er forferdelig, for det ingen vet er at jeg prøver å være en god person, en støttespiller, en som vil de fleste beste, en som er rettferdig, en som sier meningen min. Det er nemlig de tingene jeg står i livet, men allikevel er jeg like mislykket som jeg ser meg selv. 

    Jeg får ikke noe igjen for det, gjør jeg? Jeg får kun igjen den verdiløsheten, som er endel av meg, for det har jeg jo igrunn fått beviser på at det stemmer - endel ganger nå, så da må det jo stemme? Eller? Det føles håpløst å prøve å tenke på seg selv som en god person, så jeg må slutte å være så naiv, dum og blind.

    Jeg klarer rett og slett ikke å bære på alt alene mer, men jeg vil være usynlig.


    //WeHeartIt.

     

    #PersonlighetsForstyrrelse #PsykiskHelse #Verdiløshet
    #Følelser #Tanker #Bloggno #Blogg #Livet #AVPD

     

  • Publisert: 12.11.2016, 08:05
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 4 kommentarer
  • Hverdagen er ikke alltid rosa.

  • Publisert: 03.11.2016, 02:04
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg har hatt så lyst å skrive dette innlegget lenge, men jeg ender opp med å sitte å se på skjermen å ikke få fram et eneste ord. Det er så frustrerende, for jeg har så mange tanker & følelser angående recovery, men jeg er redd for at enkelte skal tro at jeg ikke har kommet meg et steg mot et bedre liv, & er fremdeles den jenta som hadde så ekstremt negativt syn på alt & alle pga en jævlig vond fortid ... Så, jeg har rett & slett kommet fram til at jeg ikke ønsker å la frykten for hva alle andre tror, mener & tenker kontrollere meg, for det å slite psykisk er mer enn å tenke positivt, gjøre positive ting & hoppe ut i hverdagen. 

    Jeg er klar over at folk får jo forskjellige oppfatninger av det de leser, men de velger også å lese! Jeg synes det finnes grenser på hva som er riktig & feil å si om hva jeg velger å skrive, for jeg er klar over at jeg skriver sensitive innlegg som alle kan lese, og i utgangspunktet så valgte jeg å blogge for egen-terapi. Det er jo også mange som finner trøst i det jeg skriver, for psykisk helse er ikke noe som blir snakket om, for det er en "skam" i manges øyne. - Det er min blogg, det er jeg som velger å skrive denne bloggen, & det er jeg som lever mitt liv.


    //WeHeartIt.

     

    - Skal jeg være helt ærlig så er recovery ekstremt vanskelig, for det er oppturer, nedturer, tilbakesteg & framsteg -
     

    Starten av recovery begynte i mai, da har det vært møter med NAV med Psyk & støttesamtaler med Psyk her hjemme hver måned, og flere ganger i måneden! Det høres kanskje ut som et lite skritt, men som fastlegen min har sagt til NAV & Psyk; «Det er bedre med små, og realistiske mål, enn store mål som skaper press, for da kommer hun til å skyve oss bort og bli taus igjen» - Så, avtalen blei at jeg skulle komme på de møtene som blei satt opp, for det skulle være litt behandling iforhold til angsten, & andre utfordringer!

    Jeg sitter konstant her hjemme i flere dager etter å ha vært på møter & støttesamtaler, så jeg er konstant utslitt både psykisk & fysisk. Det kjennes litt ut som jeg har løpt 10 mil, uten at jeg har gjort det fysisk. Dere tenker sikkert at det er ingen grunn for å bli sliten av å dra på møter, for det er jo «bare» møter, men for meg som må faktisk møte ansikt til ansikt med angsten for folk, åpne meg, være til bry, ha hjelp, fremtiden, kritikk, så blir det faktisk veldig utmattende.

    Det ender jo med jeg ikke har overskudd til å være sosial, være konstant tilstede på sosiale medier, & andre ting, for selv når jeg er bare hjemme er angsten, depresjonen, psykdoms-tankene/følelsene konstant tilstede, & jeg må alltid prøve å balansere det! Det er så forferdelig å ha det slik i mitt hjem for det er jo her jeg skal føle meg trygg, & avslappet, men jeg tror det er på grunn av at det foregår så mye i livet mitt, så føles det ut som jeg aldri får lov å slappe helt av, bare den følelsen er slitsom!

    Jeg har jo ulike hendelser som er trigger for angst, isolasjon & andre ting ... 

    - Bare det ringer på her hjemme, & jeg ikke vet hvem det er, får jeg panikk, så da går stressnivået mitt fra 50 til 100 på noen sekunder, så da åpner jeg ikke! Jeg sitter konstant å tenker på om jeg betyr noe for folk, så da unngår jeg å være på sosiale medier, for det gir angst. Det er også endel andre ting som er trigger for psyken min som er gamle eller nye reaksjoner, det er vell en del av recovery? I hope so, men jeg prøver mitt beste iallefall, selv om det føles som jeg faller tilbake der jeg var, for det er så fristende å la vær å prøve å bli friskere, siden det en endeløs vei å gå.

    - Det er jævla vanskelig å være psyk, og takle andre vansker som jeg ikke får gjort noe med -

     

    #PsykiskHelse #Helse #Hverdagen #Angst #Recovery #Følelser #Tanker
    #SykdomsTanker #MittLiv #Innlegg #Blogg #Tbno #Bloggno #Behandling
    #Terapi #Psyk #Sensitivt #Utfordringer #Åpenhet #Ærlighet #ADHD

  • Publisert: 03.11.2016, 02:04
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • 182 days in recovery.

  • Publisert: 31.10.2016, 01:05
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Siden jeg flyttet hit den 1. desember ifjor, så hørte ingen i NAV, psykiatrien og andre etater noe fra meg på 152 dager! Det er 5 måneder i taushet med vonde tanker og følelser om at jeg ville ikke ha hjelp mer, for jeg hadde ikke tillit til systemet, siden jeg har opplevd at ingen i systemet har tatt meg alvorlig tidligere. Livet mitt var kjørt, for selv hvor mye jeg innerst inne viste at jeg måte ha hjelp, så var det angsten og frykten som kontrollerte mine valg, så jeg isolerte meg her hjemme, åpnet ikke døren når det åpnet, og svarte heller ikke på telefonen når det ringte.

    Etter å ha måte brukt mye tid, energi og krefter så måte jeg bite i det sure eple, så i begynnelsen av Mai dro jeg ned på NAV å fikk haste-samtale med saksbehandleren min. Jeg satt å gråt, jeg fortalte hva jeg sliter med og det kommer alltid i bølger, men jeg vil ikke ha det så jævlig hele tiden. Siden den dagen jeg var der nede, så har jeg prøvd å stå på, og bevise for dem at jeg trenger hjelp, for nå er jeg mer mottakelig for det, selvom jeg sliter mer enn noe annet, så tar vi små skritt mot realistiske mål. 

    Nå er det allerede 182 dager siden jeg valgte å be om hjelp fra NAV, psykiatrien og annet.
    Det har vært tøft, det blir mer og mer vanskeligere å takle det her, men i alt i alt så har
    disse 182 dagene har gitt meg mer enn de årene jeg har levd.


    x Det er 182 dager siden jeg valgte å ta livet mitt, psyken, helsen og fremtiden på alvor.
    x
    Det er 182  dager siden jeg innså at sliter mer enn det jeg trudde.
    x
    Det er 182 dager siden jeg blei hørt og sett for første gang på 16 år.
    x
    Der er 182 dager siden jeg innså at jeg hadde levd i et ødeleggende liv i mange år.
    x Det er 182 dager siden jeg blei mer bevisst på at jeg måte ta livet mitt i mine egne hender, og ikke alle andres. 
    x
    Det er 182 dager siden angsten og frykten blei verre, men jeg kjemper fremdeles.
    x
    Det er 182 dager siden jeg startet å bygge opp mitt eget liv, med nye og faste rutiner.
    x
    Det er 182 dager siden jeg skjønte fortid er fortid, og lot den ikke lengere kontrollere nåtiden og fremtiden.
    x
    Det er 182 dager mot et bedre liv.


    //WeHeartIt.
     

     

     

    #PsykiskHelse #Recovery #Livet #Helse
    #NyVending #182Days #Psykiatri #BabySteps
    #Blogg #Bloggno #MittLiv #Angst #Depresjon
    #StayStrong #Forandring #NyttLiv #Smerte #Vanskelig
    #PersonlighetsForstyrrelse #Fremgang #PsykiskUtslitt

  • Publisert: 31.10.2016, 01:05
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • Det skjer forandringer dag for dag.

  • Publisert: 26.10.2016, 23:11
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg beklager for det rotete og korte innlegget jeg skrev igår, men jeg hadde ikke så mye energi til overs for å sette meg ned å skrive et litt bedre innlegg. Jeg var jo på enda et møte med NAV igjen igår, heldigvis så var Psyk S & M med, men det skjedde ikke så mye på møtet annet det var litt betryggende å få vite at ting går fremover. Jeg håper det ikke tar altfor lang tid, siden jeg ønsker å flytte tilbake til Tønsberg/Nøtterøy igjen, for det er jo der jeg hører hjemme, så jo - fortere det går framover, jo bedre!

    Min nåværende psyk behandler pensjonerer seg når denne måneden er over, men jeg skrev en søknad for at hun kan være min støttekontakt, for jeg trur det vil være ganske godt å vite at jeg har henne på mitt lag fremover! Angående den nye psyk behandleren, Psyk M, så har jeg gruet meg ekstremt mye siden jeg har store vansker med å knytte meg, skape den tillits-muren og åpne meg! På tross av det, så virker det som det vil gå bra, for hun virker som en fantastisk dame hun også, selv da angsten knyter seg i halsen.

    All den hjelpen jeg har fått, og vil få - er så surrealistisk for meg, siden jeg har gått fra å ikke hatt noe hjelp fra ulike etater til å faktisk ta imot hjelp med fri vilje. Jeg har skrevet mye om de møtene jeg har vært på med NAV og psyk, så jeg ønsker ikke å gjenta meg så mye, men om du ønsker å lese mer om det så kan du det HER & HER!

     


    //Bildet er tatt og redigert av meg.
     

    Jeg holder nå på å ordne designet på en tumblr side jeg har valgt å ta i bruk igjen, men synes det er litt avansert å redigere designet der enn på blogg.no, men det kommer seg! På tumblr så kan jeg dele ting som ikke alle mine kjente relasjoner vet om, så skrik ut om du ønsker å få linken - så kanskje jeg gir deg den, hih. Har du forresten en tumblr side

     

    #PsykiskHelse #Psykiater #Hverdag #Møte #NAV
    #Oppdatering #Tumblr #Blogg #Helse #Bloggno
    #PsykiskHelseTeam #Samarbeid #Fremgang

  • Publisert: 26.10.2016, 23:11
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • Det å nå ut i lyset om psykisk helse ...

  • Publisert: 20.10.2016, 03:57
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Disse 8 årene med blogging, for å fremme psykisk helse mer i media har vært rimelig tøft, hardt og krevende, still is... Jeg har i alle disse årene sittet å lurt på om det er noe å lese om, for det letteste stemplet for å sette på en som blogger om psykisk helse er nok "oppmerksomhets-syk", få har veldig lite interesse å sette seg i det livet som faktisk har mer bagasje enn det som synes på utsiden! Ikke bare det, men at det er vanskelig å fange andres interesse for at de skal lese om det. 

    - Psykisk helse er jo veldig utbredt tema, det er jo like viktig som fysisk helse, men forskjellen mellom dem er nok at psykisk helse har og er alltid vært veldig tabu -

    Det man ikke ser, har man godt av - det er noe jeg alltid har sagt, og ment! Jeg sier ikke at de som strever med fysisk sykdom har det lettere enn oss som sliter psykisk, men at en "normalt oppegående" person hadde ikke taklet all den bagasjen som følger med å slite med psykiske lidelser. Det er jo derfor jeg har prøvd å få det utrolige viktige temaet ut i media, selvom jeg har fått endel fordommer, negative kommentarer, og andre ting slengt etter meg i 8 år, så har jeg ikke stoppet uansett hvilke "ulemper" det har gitt meg i livet.

    Det er jo derfor jeg også er rimelig stolt over at jeg fikk mail av dagbladet, for de ønsket å intervjue meg iforhold til psykisk helse, PF[personlighetsforstyrrelse]. Det synes jeg er så fantastisk, for det er noen som har oppdaget at dette temaet er viktig å få ut i lyset, ut til folket og media. Det er nok noen som synes det er utrolig tragisk, patetisk og alt det der, men helt ærlig; Jeg gjør det ikke for deg som sitter å har fordommer, men for meg, alle andre som sliter med psykisk helse og for å fremme noe som alltid har blitt lagt lokk på.


    //Bildet er tatt og redigert av meg selv.

    Jeg skammer meg ikke litt over mitt ønske, mitt bidrag for å fremme psykisk helse såpass mye som jeg har gjort. Det kommer jeg aldri til å gjøre heller, nettopp pga jeg vet hvordan det er å være helt nede på bunn, det at psykiatrien ikke tar en på alvor, det å føle seg rett og slett ferdig med livet.


    Jeg vil være med å skape håp for de som sliter psykisk, for det finnes håp der ute -

     

    #PsykiskHelse #Håp #Media #Blogg #Tabu #PsykiskeLidelser #Dagbladet #Bloggno
    #Livet #Tbno #MittØnske #Bidrag #Medfølelse #Følelser #Tanker #Helse

     

  • Publisert: 20.10.2016, 03:57
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • She gave me a little hope that I never had.

  • Publisert: 19.10.2016, 23:38
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg har vært innenfor psykisk helsevern siden jeg var 8 år gammel, og nå er jeg 24 år, in the end; så blir 17 år i det systemet hittil! I alle disse årene så har jeg har erfart at jeg aldri blei tatt på alvor av hjelpeapparatet innenfor psykisk helse, fordi jeg fikk aldri den hjelpen jeg hadde krav på, og hva gjorde det med meg i 17 år? Det gjorde meg redd for å åpne meg på nytt angående mine problemer, som førte til noe mer alvorlig enn bare redsel. men angst for å åpne meg, ta imot hjelp og be om hjelp! Så det som skjedde var at jeg droppet ut, ga opp og blei taus fra behandlinger fra psykiatrien, andre helse etater i Tønsberg, NAV og annet, for jeg følte at jeg ikke var verdt hjelpen mer.

    Jeg fikk en psykiatrisk sykepleier[Psyk S] som behandler for 6 måneder siden, men det som er ufattelig vanskelig og trist for meg er at hun pensjonerer seg når denne måneden er omme. Hun har jo tilbudt seg å være støttekontakt for meg videre - for å bli med på reisen min mot et bedre liv, så det burde forklare hvor såpass resurs-sterk og god denne kvinnen er. Jeg kan ikke si at det er noen som kan måles med henne og hennes hjelp, for iløpet av de siste 6 månedene har hun gjort mye mer enn det som blei gjort i de 17 årene.

    Det hele begynte i begynnelsen av Mai i år, da jeg bestemte meg for å be om hjelp og ta hjelpen imot ... Psyk S sa hun kunne komme hjem til meg for støttesamtaler, og si ifra på forhånd når hun kommer, for jeg åpner ikke døren om jeg ikke vet hvem som banker på, dette ville gjøre angsten lettere å takle når det gjaldt å åpne seg.

    Siden den dagen i begynnelsen av Mai, så har hun stått på for at jeg skal få den hjelpen jeg har krav på, men samtidig lat meg få space siden jeg har en tendens til å trekke meg unna når det blir for mye for meg. Hun har forklart ting jeg ikke har klart å sette ord på til andre, som at jeg er redd for å ha hjelp, men jeg er også redd for å miste hjelpen jeg får! Hun har ikke latt meg glippe mellom hendene hennes, og andre personer som spiller inn når det gjelder psykisk helse, økonomi, lege og andre etater. Jeg trenger forutsigbarhet og trygge rammer rundt meg, og det har hun vært med på å få det bevist, siden det har ligget så mange "løse tråder" om hvorfor jeg sliter så mye som jeg gjør, og hvorfor jeg plustelig trekker meg fort unna når det blir for mye! Hun har rett og slett avlastet meg fra det som har virkelig vært vanskelig for meg hele livet. 

    Det er så mye positivt som har skjedd, og som vil skje i fremtiden er takket være henne. Det er nesten litt vanskelig å beskrive det, for de erfaringene jeg har fått fra henne er noe jeg har manglet så, si hele livet, for hun sa selv at noen burde ha grepet inn før det blei for seint, og at jeg endte opp med å slite mer enn det jeg kanskje hadde gjort om noen hadde faktisk tatt et grep før. 

    Jeg skal jo selvsagt få en ny psykiatrisk sykepleier, hun skal bli med på neste støttesamtale og møte på NAV som er den 25. Jeg håper bare at det ikke blir for mye for meg igjen, og at jeg trekker meg unna - så jeg gruer meg ekstremt til det her, men det er derfor Psyk S skal være med, støtte meg, og forklare ting jeg ikke klarer å forklare direkte.


    //WeHeartIt.

     

    #PsykiskHelse #PsykiatriskSykepleier #Trist #Vanskelig #Forandringer #Angst 
    #PsykiskHelseVern #Bloggno #Blogg #Tbno #Frykt #Livet

     

  • Publisert: 19.10.2016, 23:38
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • Dagbladet tok kontakt med meg!

  • Publisert: 18.10.2016, 01:37
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg har i disse 8 årene som blogger prøvd å få psykisk helse mer ut i media, siden det er jo et tema som er rimelig tabu å snakke om, selv nå i 2016. Det har vært rimelig slitsomt, fordi for meg som sliter veldig psykisk - så har det faktisk vært en kamp å nå ut til samfunnet, uten å få et stempel på at jeg ikke klarer det her. 

    Idag våknet jeg at jeg hadde fått en email, og jeg synes det var litt merkelig, siden jeg sjeldent får varsler på telefonen om at jeg har fått email, men jeg hadde fått en email fra dagbladet! Jeg måte gni meg selv i øyene for å tro det jeg leste. De ville vite hvordan det er å ha PF(personlighetsforstyrrelse), siden det blir så snakket lite om, selv da det er faktisk mange som har det i Norge! Jeg kunne ikke tro at jeg endelig har fått oppnådd målet mitt, så jeg kjente at gledestårene kom fort.

    Dette skal jeg gjøre, ikke bare for min skyld og mine ønsker, men også for andre som sliter psykisk. 

    Dette er fantastisk, dette er bra, dette er fremgang! 


     

    #Dagbladet #PsykiskHelse #Mål #Suksess #Fremgang #PsykiskHelseVern #Bloggno #Blogg
    #Helse #Drømmen #Oppfyllelse #Personlighetsforstyrrelse #BabySteps

  • Publisert: 18.10.2016, 01:37
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • Følelsen ingen forstår.

  • Publisert: 17.10.2016, 02:51
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg vil skrike, men jeg klarer ikke.
    Frykten for at folk ikke hører, for hva er jeg da?

    Ikke noe mer enn den verdiløse personen jeg ellers pleier å være.

    Det er ingen forskjell, bare at følelsen blir vanskeligere å takle.

     


    //WeHeartIt.

    Jeg tror nok jeg kommer til å ta en pause fra bloggingen. Jeg trenger et par dager for å hente meg inn igjen, for nå har det skjedd så mye som gjør at jeg bare føler meg som verdens verste person mot enkelte, uten at jeg mente å si noe slemt eller whatever. Jeg er utslitt, lei, faktisk veldig knust, for det virker ikke som enkelte forstår meg på den måten som de sier at de gjør, når dem sier en ting og mener noe helt annet. Det er som at enkelte elsker å bruke hersketeknikker på meg, for de vet at det ødelegger meg mer enn noe annet, for selvfølelsen blir enda verre enn det, den er.

    Jeg klarer bare ikke å strekke til mer, for når strakk noen en arm ut for meg når jeg sa direkte at jeg trengte dem? Jeg må slutte med å finne i meg ting som drar meg ned, for jeg har ikke energi til å være en god person når alt jeg tydeligvis gjør er bare dritt. Jeg kjenner at nå er det nok, for det eneste jeg vil er å knekke sammen, men det føles galt - for enkelte lar meg bare sitte igjen med denne følelsen av at jeg er den onde hele tiden.


     

    #Følelser #Tanker #Verdiløs #PsykiskHelse
    #Personlighetsforstyrrelse #Livet #Pause
    #Utslitt #Selvfølelse #Tanker #NokErNok
    #PsykiskHelse #Hersketeknikker

     

  • Publisert: 17.10.2016, 02:51
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 1 kommentarer
  • Livet med personlighetsforstyrrelse.

  • Publisert: 26.09.2016, 20:04
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg har noe som heter unnvikende(engstelig) personlighetsforstyrrelse. Det er veldig nytt for meg, så jeg strever med å finne passende ord om hvordan det er å ha enda en bokstav på papiret. Jeg prøver å bli "kjent" med denne diagnosen, bli mer bevisst på de vanskene som ligger under, som jeg har hatt hele livet uten å vite hvorfor jeg var(er) den jeg er, og ikke minst; vite hva jeg må jobbe med. Det er ikke det at jeg er stolt over å ha dette på papiret, for det kom som et lynnedslag av et sjokk og tristhet - at jeg sliter mer psykisk enn det jeg har gått å innbilt meg så, si hele livet mitt. Jeg har nok ikke vært helt ærlig med meg selv og de nærmeste rundt meg, men det er vanskelig å forklare noe som virker negativt selv da det er endel av væremåten min, og kjenne på hvordan det virkelig er å være meg 24 timer i døgnet.
     

    Det finnes forskjellige typer av personlighetsforstyrrelser, men jeg hadde aldri hørt om denne typen av personlighetsforstyrrelse før jeg var hos fastlegen for litt over en måned siden. Jeg fikk litt forklart hvordan bagasje det følger med å ha denne diagnosen, og har lest litt om det på nett. Denne diagnosen kan være noe som har dukket opp pga mobbing, eller andre vonde og krenkende opplevelser man har opplevd. Igjennom det som har blitt sagt om dette. så har jeg kjent en følelse av lettelse av bekreftelsen på at jeg lider ikke for "moroskyld"Unnvikende(engstelig) personlighetsforstyrrelse kan sammenlignes litt på samme måte hvordan sosial angst, og andre angst lidelser påvirker min psykiske helse, men frykten er konstant tilstede når jeg deltar i sosiale sammenhenger. Det er litt vanskelig å forklare denne bagasjen er for meg, for denne personlighetsforstyrrelsen er vanskelig å oppdage, på grunn av at den er vanskelig å skille den fra angst/sosial angst. 


    //Hentet fra WeHeartIt.
     

    Som jeg har nevnt tidligere i dette innlegget; siden jeg har nettopp blitt kjent med denne diagnosen, så kommer jeg til å skrive om hva jeg har hittil blitt kjent med av bagasjen jeg har under denne diagnosen(jeg skal skrive mer om dette seinere i fremtiden), og under det så vil jeg ta med fakta som jeg har hentet fra nettkilder, sånn at det blir lettere å forstå hva diagnosen innebærer og hva jeg strever med.

    De fleste som kjenner meg, vet at jeg ofte forventer kritikk, jeg føler ofte at folk skal rett og slett kutte meg ut - på grunn av den konstante følelsen av at jeg skaper bare problemer for alle andre, og er verdiløs! Folk spør meg om hvorfor jeg føler og tenker sånn, og hva som har skjedd, men det trengs ikke en situasjon for at jeg skal føle og tenke slik - jeg har det slik konstant. Folk har jo også nevnt opp imellom at jeg virker totalt uinteressert i livet, og andres liv, men det foregår så mye i tankene og følelsene mine, så da føler jeg at jeg ikke strekker til i det hele tatt, selvom jeg prøver mitt beste ved å bruke de ressursene jeg har for å prøve å være en bra person mot andre, for jeg elsker å hjelpe andre.
     

    Jeg har nærmest isolasjon som min redning, og når jeg skriver det - så vet jeg innerst inne i hjerterota på slike dager som nå hvor jeg har det litt bedre, at isolasjon er ikke sunt, det er ikke bra - men allikevel så skjer det gang på gang. Jeg vil jo være sosial, være en god venn, ha det gøy, føle at jeg mestrer noe jeg liker å holde på med, og oppleve ting, men jeg synes det er fryktelig vanskelig å følge det, men det handler ikke om å ikke være motivert nok eller ikke ville det godt nok! Den eneste og gode forklaringen jeg har på hva som foregår i hodet mitt er litt som et svart/hvit bilde, den ene delen vil noe så ekstremt, men den andre delen vil faktisk ikke pga alle følelsene og tankene om at jeg aldri er bra nok, jeg kommer ikke til å bli likt av noen, så hvem vil være med meg liksom? Da spiller det ingen rolle i mitt hode.
     

    Jeg synes det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker, uansett om det er privat personer eller om det er personer i NAV, psykiatrien eller andre etater i systemet, fordi jeg er redd for å åpne meg på nytt, på grunn av følelsen av verdiløshet, uten at folk vet hvorfor. Da er det beste(sånn er det i hodet mitt), å plustelig trekke meg unna, la tausheten og frykten vinne over meg, og det har jo medført at jeg har fått mange konsekvenser som jeg har fått slengt etter meg uten å vite hva jeg gjorde for å fortjene det, for i mitt hode så er jeg mindre verdt så hva er vitsen å være til bry? Jeg har hørt at jeg bruker unnskyldinger for å bare legge på "lokket", men sannheten er at det er så smertefullt å være anspent og ha frykten tilstede hver eneste dag - det er ikke en forbi, det er ikke noe som plustelig dukker opp, det er ingen som får meg til å føle det sånn, men noe jeg lever med i hvert eneste minutt.
     


    //Hentet fra sikre nettkilder.

    Unnvikende personlighetsforstyrrelse, AvPD, Avoidant Personality Disorder:

    De har lav selvfølelse og trekker seg ofte fra sosiale sammenhenger, og har få eller ingen nære venner. Selv om de lever forholdsvis isolert og dermed kan ligne schizofrene personer (personer som mangler total interesse for andre mennesker og livet generelt), er den engstelige langt mer følelsesbetonet, og ønsker å ha mulighet til å fungere i sosiale situasjoner. Å leve i mange år med de personlighetstrekkene som er assosiert med engstelig personlighetsforstyrrelser fører til mye subjektivt ubehag og betydelig senket livskvalitet for de som er rammet. Det er vanlig at mennesker som utvikler lidelsen har hatt angstproblematikk, og spesielt sosial angst, før det etableres stabile unnvikende personlighetstrekk. 

    Symptomer:

     # Vedvarende og gjennomgripende følelser av anspenthet og frykt. # Oppfatning om at en er sosialt klønete, lite personlig tiltrekkende eller underlegen andre.  # Overdreven opptatthet av å kunne bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner. Uvillighet til å involvere seg med andre hvis en ikke er sikker på å bli likt.

    # Innskrenket livsstil som følge av behov for fysisk sikkerhet. # Unngåelse av sosiale eller yrkesmessige aktiviteter som innebærer betydelig mellommenneskelig kontakt, på grunn av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning. # Følelse av å være mindre verdt enn andre. # Andre ledsagende egenskaper kan være overfølsomhet overfor avvisning og kritikk.


    De typiske kjennetegnene for personer som har AvPD: 


    # Mennesker med AvPD er opptatt av sin egen utilstrekkelighet og inngår vennskap med andre bare hvis de er sikre på at de ikke vil bli avvist. # Tap og avvisning er så smertefullt for disse personene, at de velger å være ensom framfor å risikere avvisning# Har et sterkt ønske om å være sosial, men klarer det ikke. Snakker om et bestemt, ufarlig tema (feks. jobb, familie, spesielle hendelser) for å unngå personlige spørsmål.

    # Liten kontakt med nær familie, av frykt for å bli gjennomskuet. # Noen har kun kontakt med nær familie og har få eller ingen venner. Veldig stille, oppslukt av tanken på sin egen manglende evne til å si noe fornuftig. # Er overbevist om at ingen har noen interesse av deres meninger.

    # Prater uavbrutt for å styre samtalen og forhindre personlige spørsmål. # Unngår fysisk kontakt i frykt for at noen skal komme for nært innpå. # Ekstremt lav selvtillit. # Sterkt hat mot egen person. # Desperat ønske om å være usynlig. Følelsesmessig distansering i intime situasjoner. Problemer med å fungere i jobbsammenheng.

    # Ser ikke at noen kan ha glede av deres nærvær. # Føler seg underlegen andre. # I ekstreme tilfeller - agorafobi. # Lager sin egen fantasiverden som et fluktredskap og for å forstyrre smertefulle tanker.Lokaliserer utganger og plasserer seg sånn at de kan stikke av uten at noen legger merke til det. Kan være følsomme overfor lukter, høye lyder eller lys. # Er ofte utsatt for, og tiltrekkes av giftige personer. # Har ofte problemer med å sette grenser og er sårbar overfor manipulerende personer.


    Dette var langt, og helt sikkert totalt uinteressant innlegg, men jeg håper du er en av de som leste fra start til slutt, og håper du vil også legge igjen en kommentar, og om du har spørsmål, så spør meg gjerne! - Det setter jeg pris på.
     

    #PsykiskHelse #Personlighetsforstyrrelse #Hverdagen #Blogg #Innblikk
    #LivetMitt #Diagnose #PsykiskSyk #Mestring #Verdiløshet #Følelser
    #Tanker #Tbno #Blogg #Vennskap

     

  • Publisert: 26.09.2016, 20:04
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 8 kommentarer
  • hits