Marty Beatricè - Om en hverdag utenom det vanlige

DET Å GI EN VIKTIG SAK ET ANSIKT

  • Publisert: 09.11.2017, 17:43
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Husker dere at jeg nevnte at jeg skulle bli intervjuet av Dagbladet? Dagen var idag, og jeg har nettopp satt meg ned for å "lande litt på jorden" etter nesten 3 lange timer med spørsmål og snakk om unnvikende personlighetsforstyrrelse og psykisk helse. Det var verdt det på tross av frykten, bryheten som jeg hater, og angsten, men jeg ville ikke bare gjøre dette for meg selv, men for alle de som sliter - om det er unnvikende personlighetsforstyrrelse eller noe innenfor psykisk helse - for, det er ikke noe man skal bagatellisere. Psykisk helse er like viktig som fysisk helse, derfor synes jeg det er viktig å få et ansikt på hvordan det faktisk er og hva det faktisk innebærer, uten negativ dømmekraft.

    Det er litt rart at jeg sitter her etter å ha kjempet for nettopp det i mange år, å nå ut til folket for å belyse noe viktig. Det var verdt eneste minutt med blogging, åpenhet og kampen.


    // WeHeartIt \\

    Jeg skal også oppdatere dere om når artikkelen kommer ut og videre derfra, håper dere vil følge med videre!


    #Psykiskhelse #Personlighetsforstyrrelse #Hverdag #Livet #Helse #Dagbladet #Intervju

  • Publisert: 09.11.2017, 17:43
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 2 kommentarer
  • NÅR FRYKT BLIR EN HELTIDSJOBB

  • Publisert: 06.11.2017, 20:33
  • Kategori: Psykisk Helse
  • På tross av dager med ekstremt frykt, angst, tanker, unnvikende, sammenbrudd og søvnløshet, så prøver jeg alltid å holde på med noe jeg interesserer meg for. Det er ikke alltid jeg orker å gjøre alt, noen dager er verre enn andre, men jeg vet med meg selv at jeg klarer å stenge enkelte tanker og følelser ute når jeg holder på med det jeg liker å holde på med, det hender jeg kanskje prioriterer feil, men jeg kjenner meg selv såpass at det er ikke alltid lurt å presse seg selv til å rydde i klesskapet eller stuen. Jeg høres nok ut som en person som ikke orker noe på grunn av latskap, men det er ikke sånn det er, for det er jo dager jeg faktisk føler meg som superwoman å klarer alt og gjør alt, men jeg vet med meg selv at når den følelsen går ut så fungerer jeg ikke på samme måte, så da sitter jeg med en vond følelse av å ikke ha noen evner til det viktigste og er tilbake på å prøve å stenge outside life ute med å holde på med ting som interesserer meg sterkt, nettopp på grunn av hverdagen min er fylt opp med ekstremt frykt, angst, tanker, unnvikende, sammenbrudd og søvnløshet.

    Jeg liker jo egentlig å rydde og holde på med(merkelig nok, lol), for interiør er noe av de tingene jeg interesserer meg for, så det er vanskelig å akseptere at jeg har ikke samme energi som er mer normalt. Det er mye jeg har prøvd på for å få motivasjon opp og holde det faktisk 100% ryddig, men det har på en måte blitt et problem og en slags tvangstanke som jeg ikke får gjort noe med pga forventninger av meg selv og andre, så da vil jeg føle press og trekke meg totalt unna. Jeg er merkelig lagd og er ikke stolt av det, jeg skjemmes over meg selv for det er ikke sånn jeg egentlig er, eller vil være.. Det er utrolig slitsomt å ha det sånn, spesielt siden det forstyrrer meg når jeg vil bare holde på med det jeg liker og interesserer meg for, er tanken på at jeg ikke gjør nok og bra nok, det jævla presset som jeg har egentlig skapt helt selv.. Hvorfor gjør jeg det mot meg selv når jeg vet at jeg kan ikke holde på sånn? Jævla tvangstanke..

    Det er ikke bare å hoppe opp fra sengen, og gjøre det som kanskje er viktigere enn gaming, se på serie, lese artikler på nettaviser(og - lese og svare i kommentarfelt på disse sidene på facebook), tegne eller holde på noe på PC'en. Jeg er sliten av å irritere meg over disse tingene som bør være en slags "bonus" fordi man har ryddet en hel dag eller noe langt mer krevende, men jeg klarer ikke fordi jeg er sliten 24 timer i døgnet. Det er ikke bare noe jeg sier, men det er faktisk sant, fordi jeg må alltid gå på tå med disse vanskene som preger meg hver eneste dag, mer eller mindre vell og merke, så da blir jeg sittende her foran PC'en med en serie på tv'en.

    Forresten, jeg skal bli intervjuet av dagbladet slutten av uken ift psykisk helse og unnvikende personlighetsforstyrrelse, så det blir spennende og håper dere vil følge med, hadde satte pris på det - da jeg også gjør dette for folk som sliter og unnvikende personlighetsforstyrrelse snakkes aldri om! 


    #Psykiskhelse #Helse #Hverdag #Livet #Personlighetsforstyrrelse #Dagbladet

  • Publisert: 06.11.2017, 20:33
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 4 kommentarer
  • PSYKISKE LIDELSER ER KULT, MEN DU MÅ TENKE PÅ DE SOM HAR DET VERRE

  • Publisert: 23.10.2017, 20:08
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg husker alle de gangene jeg har blitt fortalt at diagnoser er ikke viktig, for det er nemlig slik at man er den man er. Det er jo ganske åpenlagt at man er den man er, men er det riktig å gå rundt med depresjon, angst, konsentrasjonsvansker som fører til null interesse for noe annet enn det man selv interesserer seg for, søvnløshet som fører til dårlig matlyst og motivasjon, ikke ville ha noen sosiale relasjoner nettopp på grunn av tillitvansker og angst? Det er langt ifra riktig, for det er ikke ikke kult å ha diagnoser, verken psykiske eller fysiske, men det er slik man får hjelp, på tross av at det kanskje ikke alltid en enkel vei å gå - om det er uredninger for psykiske lidelser, medfødte diagnoser som adhd, asperger og annet, eller fysiske sykdommer.

    Det er aldri lett å gå igjennom noe som kanskje vil preget livet ditt, men hvordan skal man ellers klare en hverdag om man ikke vet for sikkerhet hva som er galt? Diagnoser er langt ifra kult eller awesome, jeg selv skulle ha vært foruten diagnoser og heller hatt et liv som er bedre enn det jeg sitter med nå, men jeg må jo også tenke på alle de som har det verre, for det er alltid noen som har det verre, men for meg så handler ikke mine psykiske plager om noen andre enn meg selv og hva jeg har opplevd. Det er sårende og vondt å vite at folk vil presse et bilde på at jeg må bytte tankegang, for tilfellet mitt er at jeg kan ikke sitte å tenke på alle de som har det 100 ganger verre, når jeg synes det er bare vanskelig å gå utenfor døren og ha et normalt liv som en normal 25 åring. Misforstå meg rett, jeg skulle virkelig ønske jeg kunne gjøre noe for de som har det verre, men jeg har nok å stri med og er det negativt? Diagnoser er ikke livet, men det er et steg i riktig retning for å bli frisk..

    Jeg høres sikkert ut som en arrogant person, men jeg vil bare si at verken diagnoser eller tanker om at folk har det verre vil ikke gjøre noe bedre, om du ikke gjør innsats for ditt eget liv.


    //WeHeartIt


    #Psykiskhelse #Helse #Diagnoser #Livet #Sannhet #Hverdag #Recovery

  • Publisert: 23.10.2017, 20:08
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • DET ER MIN SKYLD AT JEG VAR EN KASTEBALL

  • Publisert: 14.10.2017, 18:57
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Det virker som det var igår jeg var 15 år og uskyldig, da jeg hadde drømmer, ambisjoner, tanker om livet uten psykiske problemer. Det å være uavhengig og livs-nyter. Jeg jobbet og kjempet for å bli friskere fra en svært alvorlig depresjon og angst som jeg hadde slitt med siden jeg var bare 7 år gammel, dessuten så var jeg heller ikke som andre typiske barn, men jeg ville holde fast i det jeg ville i fremtiden og minst bli - så ingenting skulle få meg til å stoppe å kjempe! Jeg la all fokus på å holde motivasjonen min oppe, så jeg hadde ikke tid til å være ungdom som de fleste andre, så jeg satt alltid hjemme - helst på soverommet å holde på med mitt - utenom det så var det alltid møter, behandlingstimer på BUPA, månedlige besøk hos legen og andre møter.

    Jeg følte meg som et helvete og skyldig for å skapt et slitsomt liv for de som var rundt meg, hvorfor valgte alle å bry seg så mye når jeg ikke var verdig for fem flate øre.. Den følelsen og tanken er permanent og lever med meg hver eneste dag den dag idag.

    Jeg har gått med mange hemmeligheter, som har preget og påvirket min psykiske helse, men jeg turte aldri å fortelle noen om hvorfor jeg blei mer og mer innesluttet og isolert, fordi jeg følte at jeg allerede var for mye og har brukt opp energien til folk som ville hjelpe meg, spesielt siden de mente jeg ikke var samarbeidsvillig og de fant aldri ut hva som var galt med meg, annet enn at jeg var alvorlig deprimert og angst med en feildiagnosert diagnose(PUH, psykisk utviklingshemmet), de ga meg opp og kunne ikke finne ut noe som helst. Skolegang som blei tapt, venner som begynte å mobbe og dyttet meg i gangene på skolen, gule lapper lagt i sekken min med stygge ord, men ikke bare det - familiens liv blei snudd på hodet.. Jeg følte at jeg ikke var noe mer enn en dukke som systemet og folk stakk nåler i, som at alt jeg måtte gå igjennom var greit og ok. Jeg følte jeg var fengslet med noe jeg ikke klarte å komme ut av, for jeg var ikke mer enn hun med diagnoser.

    Oppå det hele så opplevde jeg noe ingen vil oppleve, voldtekten jeg måtte oppleve som 16 åring preget meg mye, spesielt etter all drama med trakassering, mobbing, trusler, hersketeknikker og smerte. Jeg følte jeg ikke betydde noe mer, så jeg blei mer innesluttet og isolert. Jeg hadde gitt opp, for jeg hadde ingen grunn til å prøve å åpne meg til noen, annet enn å følge opp det jeg måtte hver eneste uke, inkludert videregående, for jeg ville ikke la noen knekke meg på noen som helst måte. 

    Nå sitter jeg her som 25 åring og tenker på hva jeg ikke har fått oppnådd, ikke at det er viktigere enn min helse den dag idag, men det er noe jeg stadig tenker på; hva om jeg aldri var meg med adhd, moderat til alvorlig depresjon, angstlidelser, agoraforbi, insomnia og unnvikende personlighetsforstyrrelse.. Det verste er at jeg enda ikke er ferdig med utredning, for ingen har helt forstått hva som egentlig foregår i hodet mitt og det gjør meg redd, men aller mest skyldig for at det er jeg som har skapt mitt liv til et helvete.


    #Psykiskhelse #Hverdag #Barndom #Helse #Livet #Ettertanke

  • Publisert: 14.10.2017, 18:57
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 2 kommentarer
  • IKKE DØM ANGST

  • Publisert: 11.10.2017, 17:23
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Mens du drar på jobben tidlig på morgen, så ligger jeg søvnløs eller har nettopp klart å få sovne etter flere timer med tanker på en tårevåt pute.
    Mens du er på jobb, så har jeg nettopp fått våknet etter noen timer med søvn og har angst for å stå opp, jeg blir liggende noen timer uten mening, bare frykt.
    Mens du lager middag hjemme med ungene skrikende rundt deg, så sitter jeg i sofaen med angst for å ta tak i dagen og gjøre noe fornuftig.

    Jeg vil ikke bagatellisere andre folk som jobber, som klarer å fullføre dagen hjemme med unger og annet, for jeg beundrer de som klarer så mye og allikevel ikke gir opp, men angst er litt på samme måte for meg - det er en heltids jobb, 24 timer i døgnet - som jeg skulle gjerne vært foruten eller byttet ut med en mer stabil hverdag, men slik er det ikke. Det er kanskje ikke lett å forstå hvorfor angst er angst og hvor skremmende det er når det først kommer, det er heller ikke lett å "skjerpe seg" eller "hoppe i det" når det gjelder hverdagen, livet, sosiale aktiviteter og annet.

    Jeg føler meg aldri 100% frisk, det spiller ingen rolle om det er psykisk eller fysisk, for det hender angsten gir meg feberfølelse og generell sykdomsfølelse. Det høres kanskje ikke så ille ut, men saken er at sykdomsfølelsen kommer etter angsten har først vært tilstede, for det som skjer når jeg først har angst er at jeg nekter å gå ut, prioritere å dra i butikken, gjemmer seg fra vinduene slik at ingen kan se meg.. Jeg stenger meg totalt inne, og bare det gir meg en frykt, for jeg vet at det er verken sunt eller bra, men angsten låser meg rett og slett inne. Det samme skjer hvis jeg er ute, på familieselskap eller andre sosiale situasjoner, jeg slutter å være meg og lever i en slags boble fram til jeg er hjemme igjen.

    Det er ikke så morsomt å få kommentarer som at jeg bør se på det positive, spesielt når angst faktisk er en lidelse, noe som er en del av livet og helsen. De færreste vet hva angst er, for mange blander det med frykt og redsel, men det er ikke det samme. Jeg prøver jo så godt jeg kan å tenke på det positive når jeg er ute blant folk eller andre ting, men det er ikke fikset der og da, for angsten kommer alltid tilbake med en bombe av følelser og tanker, men jeg tar alltid med meg seieren om at jeg faktisk klarte noe, som for.eks dra på butikken er en stor seier for meg.

    #Psykiskhelse #Angst #Hverdag #Livet #Helse #Mittliv #Sosialangst #Sykdom

  • Publisert: 11.10.2017, 17:23
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 14 kommentarer
  • TRENGENDE OG ISOLERT

  • Publisert: 21.09.2017, 05:33
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Det er ikke kult å være 25 år og være avhengig av såpass tett oppfølging fra ulike instanser fra kommunen. Jeg mener, jeg er veldig takknemlig og glad for at etter så mange år uten noe form for hjelp "endte" bra allikevel, men jeg er ikke stolt og heller ikke glad for at det blei sånn. I papirene mine så står det jo at jeg er avhengig av såpass tett oppfølgning for å kunne klare hverdagen, livet og alt det andre ved siden av.. Jeg skammer meg ikke, men jeg synes det er trist og vondt for jeg skulle ønske livet mitt var annerledes. Jeg nevnte jo noe om dette i sist innlegg, om ønsket over å være noe mer - det er et realistisk ønske - iallefall for meg, men ikke realistisk nok til å få det oppnådd, siden jeg sliter psykisk og såpass mye som jeg gjør den dag idag. Jeg isolerer meg så fort jeg kjenner på at noe går feil vei, om det har allerede skjedd så er det vanskelig å bare kunne gå til postkassen uten å få panikk og stor trang for å se meg over skulderen, det er ikke et liv jeg så for meg at jeg skulle få. Konstant frykt, isolasjon med depressive tanker som går i takt med klokken. Det verste er vell at psyken har fått så mange slag fra folk som også har behandlet meg som ingenting, lat meg stå på sidelinjen som en taper, og enda gått rundt å trudd at jeg ville ødelegge noe eller noen, for jeg sitter her hjemme - prøver så godt jeg kan å være en god venn over sosiale medier - og game, for det er det jeg orker og klarer..

    Heldigvis så tok jeg tak igjen, for jeg kjente at det måtte til, om jeg noen gang skal klare å gjøre hverdagslige plikter uten å være redd, slippe å føle på at det jeg gjør duger ikke, og ikke ha energi til å ta vare på livet mitt. Jeg skjønner at det kanskje virker som det er noe jeg må skjerpe meg med, men jeg har prøvd, så det handler ikke om at det er latskap eller dårlige prioriteringer, men det handler om at jeg orker ikke, fordi jeg er utslitt - utslitt av psyken. Så, jeg måtte be psyk om hjelp iforhold til boveiledning(det høres kanskje ekstremt ut, men det er bare hjelp til å faktisk takle de tingene som er viktig i hverdagen), så i de 2 siste dagene så har jeg hatt møte for kartlegning og møte med hun som skal gi meg et lys i tunnelen her hjemme. Jeg gruer meg, for det starter opp allerede til neste uke, men samtidig så tenker jeg at dette er noe jeg trenger, dette må til for at jeg skal i det hele tatt klare å overleve med alt det andre som sliter meg ut.

    Jeg må bare klare dette, på tross av all frykt og isolasjon-trigger, så er dette noe jeg må klare..


    #Hverdag #Boveiledning #Psykiskhelse #Angst #Helse #Livet

  • Publisert: 21.09.2017, 05:33
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • hits