Marty Beatricè - Om en hverdag utenom det vanlige

This year has given me something I never thought I would get.

  • Publisert: 28.11.2016, 06:21
  • Kategori: Livet
  • Jeg kjenner det er veldig spesielt at 2016 er snart over, for det har skjedd så ekstremt mye I livet mitt fra da jeg flyttet hit for meg selv, etter et stygt brudd med eksen. Jeg blei mye psykere enn det jeg var, for det trigget så mange vonde følelser og tanker. Jeg tenkte at jeg ikke fortjente hjelp i mange år, selv da jeg sliter litt med å ha den tankegangen nå idag også, men jeg vil ikke tilbake ditt jeg var i 2015.

    Etter et par måneder boende her med totalt isolasjon fra omverden, innså jeg at jeg fortjener den hjelpen som systemet ville gi meg, og - siden den dagen har jeg ikke gitt opp! Jeg måtte stå opp for meg selv på en helt annen måte som jeg ikke hadde gjort før, så I dette året har jeg fått flere utfordringer, tankevekkere, svar på ubesvarte spørsmål, enn de godene som er ved siden av de viktige tingene I livet. Prioriteringene måtte være mitt eget liv, min psykisk helse, og min fremtid. Det som er surrealistisk er at jeg ser forandringene, - kontrasten fra å være helt borte fra verden, til at det gir resultater -, det er også nevnt av de som står på sidelinjen, og de som kjemper for meg innenfor systemets-vegger.

    Jeg kjenner jeg er veldig psykisk sliten av alt som har skjedd I dette året, så gleden for å starte på nytt I 2017 er svært stor.
    Målet mitt for 2017 er at jeg skal ikke gi opp, selv da jeg kanskje aldri blir 100% frisk, så vil jeg kjempe for å leve.


     

    #2016 #PsykiskHelse #Recovery #Psykiatrien #Livet #ADHD #Blogg #2017
     

  • Publisert: 28.11.2016, 06:21
  • Kategori: Livet
  • 0 kommentarer
  • Climb the mountain edge with ten thousand choices.

  • Publisert: 27.11.2016, 02:52
  • Kategori: Livet
  • Det har heller ikke vært noe stor hemmelighet om at jeg ønsker å flytte tilbake til Tønsberg - på grunn av bosituasjonen min her I Re er ikke tilfredsstillende I det hele tatt. Det er ikke gå-avstand til butikk, buss-stopp, med andre ord - det er øde - og jeg kjenner ingen her. Største problemet er vell at jeg må være avhengig av kjøring til butikken, og da er det ofte jeg sitter uten mat når kjøring ikke alltid går. Det er veldig vanskelig å ha det sånn, for bosituasjonen min påvirker psyken min og andre utfordringer I hverdagen, og jeg trenger forutsigbarhet rundt meg.

    Men, - på onsdagen som var - fikk jeg tips av ei venninne som nevnte det var ledige OBOS-leiligheter på Vear i Tønsberg, så jeg sendte en mail til hun som er ansvarlig for disse leilighetene. Jeg fikk svar på mailen dagen etter, der hun ga uttrykk for at hun var positiv til meg, - hun hadde med stor sannsynlighet en ledig leilighet til meg - om jeg kunne komme for en samtale. Dette gledet meg å høre, jeg smilte og gråt.

    Dette er et valg jeg egentlig har bestemt meg for å fullføre, men det eneste som gjør meg usikker på om jeg skal flytte herfra er pga jeg ikke har gode erfaringer fra Psykiatrien i Tønsberg! Her i Re kommune så fikk jeg den psykiatriske hjelpen som jeg hadde krav på, og jeg føler at jeg har blitt tatt alvorlig for første gang i livet mitt. Jeg må nesten tenke og føle litt på det for meg selv, for det er jo ikke «bare» å flytte, siden det er så mange ting som har gjort livet mitt bedre ved å ha Re kommune bak ryggen min.


    //WeHeartit.


    #Flytte #ReKommune #Leilighet #Usikkerhet #PsykiskHelse #Psykiatrien #Glede #Livet #Fremtid
     

     

  • Publisert: 27.11.2016, 02:52
  • Kategori: Livet
  • 4 kommentarer
  • ignoransen & uvissheten.

  • Publisert: 23.11.2016, 14:45
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Beklager for at jeg ikke har oppdatert noe som helst her i den siste tiden. Jeg har vært veldig mentalt utslitt av mange grunner - den største grunnen er nok svært lite søvn, men de 3 siste dagene som har gått nå har det vært på det verste. Jeg burde være forberedt på at disse plutselige periodene hvor søvnløshet[insomnia] er min nærmeste fiende, men jeg lengter så sårt etter en god natt med ordentlig søvn, for jeg hater å ligge våken midt på natta - å være så fortvilet, usikker, redd og desperat - til at jeg kjenner kroppen min dirre og øyene mine blir sensitive.



    I dag tenkte jeg å skrive litt om hvordan det er for meg, som sliter psykisk - å få støtte/hjelp fra NAV. Det finnes folk der ute som skal være bedrevitere, - typiske kommentarer er; «Du burde være takknemlig for at du får hjelp fra NAV, for du er jo bare hjemme uansett, og lever luksus», - det verste med sånne kommentarer er ignoransen til hvorfor jeg er hjemmeværende!

    Det er så lett å komme med konklusjoner når det oftest er overflaten som bare synes, men ikke det som er på innsiden, - hadde jeg hatt et synlig handicap, så hadde forståelsen vært så mye større til hvorfor jeg er hjemmeværende, -  selv da psykiske lidelser kan gi uttrykk for et synlig handicap, for all belastningen kan faktisk påvirke funksjonen I kroppen. Rart, ikke sant? Men, det nevnte jeg litt I begynnelsen av innlegget også, om insomnia.

    Jeg skal innrømme at denne generasjonen er faktisk latere enn noen gang, for - i dag -  er det faktisk «lettere» for de som ikke sliter å skylde på angst, depresjon eller/ - og andre psykiske lidelser for å sitte på latsiden. Det har vært slitsomt, tungt, frustrerende å måtte bevise for systemet om sannheten bak mitt liv, skyggen til mine psykiske lidelser, og det har ikke vært noe jeg har ønsket å måte kjempe for å bevise. Jeg har prøvd virkelig prøvd å få ferdig utdanning via videregående, prøvd å jobbe, hatt ulike tiltak med aktiviteter fra NAV siden jeg var 18 år, men belastningene mine har vært for vanskelige å håndtere.. Jeg har enda lyst å få ferdig utdanning, få meg en jobb og tjene mine egne penger, - uten å være avhengig av systemet -, men NAV, fastlegen og psykiateren min ser ikke hensikten med å forsette å prøve å få meg ut I noe, så behandling/terapi skal være min jobb I de årene fremover, og det er uvisst om hvor lang tid det tar for at jeg er frisk nok til å oppfylle mine drømmer.

    So .. In the end; jeg har hatt så mye frykt for livet og tanker om at - jeg er mislykket uansett hva jeg prøver - så jeg har blitt taus, isolert meg totalt vekk fra hverdagen. Hvordan skal jeg kunne klare å fungere I den normale hverdagen da presset gjør meg unnvikende? Det hjelper heller ikke å bare bytte tankegang, - «tenk positivt'a, så ordner alt seg!» - det er ikke så lett, selv da jeg skulle ønske det var sånn.

    Så,  - NEI - det livet jeg har er ikke luksus.
    Jeg ønsker å bli helsefagarbeider, og få større kunnskap om anleggsgartner som en hobby.

     

    #PsykiskHelse #Mening #NAV #Tabu #Tema #PsykiskSyk #Utdanning #Hverdag #Blogg #Helse #Hjemmeværende



     

  • Publisert: 23.11.2016, 14:45
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • Gi en stemme til de uskyldige dyrene!

  • Publisert: 14.11.2016, 00:20
  • Kategori: Dyrevennlig
  • Jeg tenkte jeg skulle prøve å dele en av mine hjertesaker; nettopp dyre-velferden. Jeg vet at det er mange ikke tenker på det som et problem for oss mennesker, for «dyr er bare dyr», men sannheten er at dyr er, og skal ha like verdifullt liv som oss mennesker. Det er forskjellige produkter som uskyldige dyr må lide for; sminke, hår-produkter, hud-produkter, såpe, vaske-middel, og jeg kunne ha forsatt å skrevet opp flere produkter som brukes.

    Selge dyre-testet kosmetiske ingredienser blei forbudt 11. mars 2013 i EU og EØS, og - samme gjelder å drive dyretesting! På tross av at dette er ulovlig, så blir det enda importert dyre-testet kosmetikk fra andre land, så produktene står fremdeles i butikk-hyllene i ulike kjeder i Norge. Dobbeltmoralsk syn, og uaktsom aktiv å drive forsøk, så konklusjonen er; nordmenn støtter det, uten at de kanskje de tenker over det. Det er skremmende å se hvor mange som lar det gå i en ond sirkel, men vi har også de personene som ikke kan gjøre noe med det, for det har vært en del av historien i mange tusen år - men det er jo riktig nok ikke en unnskylding, for vi vet mer om dyrenes liv den dag idag.

    Gjett hvor mange forsøk det går på dyr hvert minutt? 10 dyr, uskyldige dyr som må lide for andres skjønnhet, pleie, helse og renslighet! Dette kan jo virke som en stygg tanke, men - har du noen gang tenkt på om det var du som måte lide igjennom forsøkene på disse produktene? Det er bare for å sette et annet perspektiv på hvor ekstremt og alvorlig dyretesting egentlig er, for vi er superflinke til å se hva vi ønsker å se og vi ville nok ikke ha lidd på samme måte som dyrene må. Det er jo ikke dyrene som skal måte lide for våres skjønnhet og renslighet, siden det er oss - menneskene som velger å bruke det. 


    Det var mye verre før, men det blir det ikke bedre siden vi enda driver med dobbeltmoralske akten av bevissthet eller - blindhet, men sammen kan vi utnytte kunnskapen, og gjøre en forskjell! 


    Jeg - personlig, prøver mitt beste å unngå alt som er dyretestet, men det er ikke alltid det er så lett for den økonomiske delen strekker ikke alltid til! H&M produktene er dyrevennlige, så det er perfekt for meg, og mye av det er ganske så bra for å være billigere enn de andre merkene som er dyrevennlige. Hadde jeg hatt bedre råd så hadde jeg gått all in for bodyshop produktene som er kjent for å være dyrevennlig, og jeg har gode erfaringer derfra. 


    // Jeg laget denne listen for å gi andre en liten oversikt over hva som er vennlig, eller ikke.

     

    #Dyrevelferden #Dyretesting #Hjertesak #Dyrevennlig #Mening #Skjønnhet #Kosmetikk #NOAH 
     

  • Publisert: 14.11.2016, 00:20
  • Kategori: Dyrevennlig
  • 2 kommentarer
  • Who cares in the end?

  • Publisert: 13.11.2016, 07:37
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg er egentlig veldig redd for å publisere dette innlegget som jeg har valgt å skrive, men jeg har bestemt meg for at jeg skal ikke være den negative jenta som bare klager, fordi det virker som unnskyldninger for å dele et annet perspektiv av livet mitt, enn det jeg har gjort her på bloggen.

    Det er her hjemme jeg føler meg tryggest i hele verden på slike dager som dette, der jeg kan få grått i stillhet, og ingen kan dømme meg. Sengen blir min verdens beste venn og - sosiale medier blir en fiende, for jeg føler at verden på utsiden prøver å få meg til å være mer mislykket enn det jeg allerede er. 


    Dette skiltet som jeg har stående i vinduet her - forklarer veldig mye om hvordan jeg har det når utfordringene er større enn suksess.

    - Hvorfor ligger jeg her i sengen gråtende? Tenker jeg, med en følelse av skyldfølelse, og verdiløshet. Jeg vil delta i hverdagen - jeg vil mestre det jeg frykter - det sosiale livet med venner, og familie, men jeg eier ikke sosiale ferdigheter på grunn av den jeg er, for det er veldig slitsomt å konstant tenke på alle de sanseuttrykkene, og føle på alt. Hva kan jeg snakke om? Hvorfor ser de sånn på meg? Hvorfor virker de uinteresserte?, men verst av alt - hvorfor deltar jeg når klumpen i magen gir meg ubehag av et blurry syn, kvalme og - følelsen av verdiløshet, alle hater meg. 

    Det er vanskelig å forholde seg til meg som er avansert, krevende, usikker på alt og alle. Hvordan kan en person forandre min smerte til noe positivt? Eller, hvordan kan jeg alene forandre min smerte til noe som ikke er bare forbigående, men varende med god samvittighet? Det er nemlig ikke bare å tenke positivt, for det gjør jeg mer enn noen gang, men det er alle psykdoms - tankene og følelsene. Mislykket, verdiløs, angst, depresjon, misforstått, usikkerhet, tilbaketrukken, og everything else.

    « Det skal ikke være slik, for det er meningen at jeg, som alle andre, skal skape minner som ? vil være det eneste som man husker når man er i enden av livet  »

     

    #Angst #Ærlighet #Åpenhet #PsykiskHelse #PsykiskeLidelser #Depresjon
    #Innlegg #Bloggno #Tbno #Hverdag #Tanker #Følelser #Verdiløshet #ADHD


     

     

  • Publisert: 13.11.2016, 07:37
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • I want to be invisible yet i want people to notice me.

  • Publisert: 12.11.2016, 08:05
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Enda en søvnløs natt, med tanker og følelser som gir meg lyst til å slette sosiale medier, bloggen og everything. Jeg vet at det ikke er det jeg har lyst til innerst inne, men jeg er så innmari lei av å føle meg så ekstremt ensom i alle disse tankene, og følelsene.

    2016 har vært et krevende år, hvor jeg har flyttet, hatt et oppgjør med fortiden, isolerte meg totalt fra verden, hatt flere ulike syn på livet; Jeg har rett og slett hatt det helt grusomt, om det sees bort fra alt de gode som har skjedd. Jeg skal være helt ærlig denne gangen, for jeg har ikke klart å sette ord på alt det vonde som har skjedd, men sånn er det å unngå sine egne følelser og tanker. 

    Det å aldri være bra nok, og alltid være usikker på alle andre rundt meg, er faktisk noe av det verste jeg gjenopplever hver eneste dag. Jeg er lei av å unngå telefonen da angsten kommer - hva har jeg gjort nå? - og, konstant være redd for den mørke siden av kritikk som kan dukke opp på skjermen! Spørsmålet mitt om hva har jeg gjort nå, er oftest bak masken min, for jeg tørr virkelig ikke å spørre hva jeg har gjort galt, så usikkerheten, tilbaketrekning, og isolasjon er alt andre kan se, og det gir jo andre et uttrykk på hvordan jeg er. Det er forferdelig, for det ingen vet er at jeg prøver å være en god person, en støttespiller, en som vil de fleste beste, en som er rettferdig, en som sier meningen min. Det er nemlig de tingene jeg står i livet, men allikevel er jeg like mislykket som jeg ser meg selv. 

    Jeg får ikke noe igjen for det, gjør jeg? Jeg får kun igjen den verdiløsheten, som er endel av meg, for det har jeg jo igrunn fått beviser på at det stemmer - endel ganger nå, så da må det jo stemme? Eller? Det føles håpløst å prøve å tenke på seg selv som en god person, så jeg må slutte å være så naiv, dum og blind.

    Jeg klarer rett og slett ikke å bære på alt alene mer, men jeg vil være usynlig.


    //WeHeartIt.

     

    #PersonlighetsForstyrrelse #PsykiskHelse #Verdiløshet
    #Følelser #Tanker #Bloggno #Blogg #Livet #AVPD

     

  • Publisert: 12.11.2016, 08:05
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 4 kommentarer
  • Dagens innkjøp fra Ikea.

  • Publisert: 12.11.2016, 02:02
  • Kategori: Hus, hjem & diverse
  • Jeg gledet meg en stund å dra til Ikea på Slependen i Oslo, men så vips - så var dagen her! Jeg blei hentet av mamsi, så dro vi ditt med Sondre & Tone. Jeg hadde ikke så ekstreme nerver på reisen ditt, men jeg kjente fort når jeg gikk inn på Ikea at jeg blei svimmel - alt blei blurry - men, jeg klarte meg. Det er vell angstmestring det her, møte ansikt til ansikt med frykten, så jeg skal vell egentlig føle seier, glede, men jeg er supersliten her jeg sitter, så jeg orker ikke engang å pakke ut tingene jeg kjøpte fra papp -og plasten.

    Jeg fikk iallefall kjøpt noe av det jeg trengte, så jeg får se om jeg får ordnet en tur innover engang over nyttår,
    men jeg er superfornøyd med innkjøpet fra idag!



    Pjätte, silver deer bilde finner du HER | Sinnelig, vanilje duft telys finner du HER 
     
    Gajel, telysholder finner du HER | Godmorgen, oppbevarings-sett finner du HER 

    Toftbo, badromsmatte finner du HER | 
    Fräjen, badehåndkle finner du HER 
    Koncis, ovnsform finner du HER | 
    Ändelig, knivsett finner du HER 
    Hårte, Led lampe finner du HER | 
    Gnarp, kjøkkenredskap finner du HER

     

     

    #Ikea #Innkjøp #Dagens #Oppdatering
    #Fornøyd #Angst #Livet #Hjem #Interiør

  • Publisert: 12.11.2016, 02:02
  • Kategori: Hus, hjem & diverse
  • 2 kommentarer
  • It's okay to be afraid

  • Publisert: 09.11.2016, 21:11
  • Kategori: Livet
  • Alt har gått opp, ned, fram og tilbake. Disse siste ukene har vært så sinnssykt vanskelig å takle, og det finnes ikke noe ord for hva jeg egentlig føler, enn at det har svingt veldig mellom depresjon, selvskadings-tanker, til mani, hyper. Det er veldig vanskelig å kontrollere psyken min om dagen, for i det ene minuttet så unngår jeg alt og alle, og det andre minuttet så ønsker jeg å ha kontakt med de som står meg nær. Alt går i bølger - hele tiden -, så det er innimellom det kommer en tanke krypende; "Det er ikke rart at folk ikke orker meg", haha, men for meg så stemmer det, for jeg takler ikke meg selv. 

    Jeg har hatt veldig mye å tenke på, for Psyk S pensjonerte seg som sagt den 31 oktober, så det var en forandring jeg ikke kunne kontrollere noe av. Jeg fikk jo en ny psykiatrisk sykepleier - Psyk M -, hun tok jo over jobben til hun jeg hadde, og hun er like fantastisk utifra den første samtaletimen jeg hadde med hun her hjemme idag. Det er godt å ha en lagspiller som kan dra i de løse trådene som jeg ikke har energi til å dra i alene.
     

    ... Jeg synes det er bare er en vanskelig sak dette med nye mennesker, for alle er forskjellige, og alle mine tidligere erfaringer angående at folk slutter, bytter jobb, eller at jeg får en ny behandler innenfor helsesystemet, eller NAV har gjort at jeg har hatt store vansker med å bygge opp tillits-muren.

     

    Det har også vært andre grunner for at livet i den siste tiden har vært utrolig vanskelig å takle, for i det ene sekundet så har jeg gjort noe galt, og i det andre har jeg ikke gjort noe galt. Jeg tenker uansett, til en hver tid at jeg er en dårlig person, så det at folk har hatt en tendens til å dra meg lengre ned enn det jeg allerede er.  Jeg ønsker ikke sånne relasjoner, uansett om de er gode eller ikke, så trenger jeg ikke den ekstra byrden som jeg allerede sliter med i hverdagen. 

    Det er ekstremt slitsomt å være så usikker, redd, anspent for hver minste lille ting som kan skje, og skjer. Det føles som det er en stor bit av meg selv har blitt tatt fra meg, og jeg kan ikke finne den biten tilbake - fortapt i det fortapte. Det er en evig kamp å opptre for meg selv, for jeg føler at stemmen min er så lav at ingen hører det som er i mellom setningene, så da blir jeg sittende med en stor klump i magen.

    ... Så jeg er glad for at jeg har Itzma her med meg hver eneste dag, som gjør hverdagen litt lettere å takle. Hun er jo der uansett, legger seg med meg når jeg skal sove, koser med ansiktet mitt når jeg gråter, følger etter meg selv da jeg skal bare i dusjen, så hun er en trygghet - hun stikker ikke av.


    #Update #Oppdatering #Blogg #PsykiskHelse
    #Bloggno #Terapi #Livet #Depresjon #Angst #Tbno

    #Psykiatrien #Helse #Hverdag #Recovery
    #PersonlighetsForstyrrelse


     

  • Publisert: 09.11.2016, 21:11
  • Kategori: Livet
  • 2 kommentarer
  • Cancer affects all of us ...

  • Publisert: 08.11.2016, 01:19
  • Kategori: Livet
  • .... Whether you're a daughter, mother, sister, friend, coworker, doctor, or patient.

    Kreft er er veldig vanskelig tema som stadig kommer mer og mer fram i media, men det er også utrolig sårt og vanskelig når det rammer noen som er nære. Hva kan gjøres? Hvordan skal vi reagere? Hvordan skal vi forholde oss? Kommer det til å skje noe alvorlig nå, eller imorgen? Kommer det til å gå bra? Det er så ekstremt følelse-sladdet, for ingen sitter med fasit svaret, men det er fremtiden med medisinering som vil gi svarene.

    Jeg ønsker å bidra med at min farmor, verdens beste farmor, får hjelp - og råd for kreften hun blei rammet av! Hun fortjener å bli hørt og sett, nettopp på grunn av at hun har alltid hjulpet alle andre rundt seg! Hun fortjener å få igjen alt det gode hun har gjort for alle andre..

    På de tøffe dagene smiler hun, og - ser det positive ved alt - på tross av hvor vondt hun har det, og hatt det på tanke med alt som har skjedd i de siste årene. Husker den ene gangen jeg var på besøk hos henne på sykehjemmet hun lå på for noen måneder siden, da sa hun "Husk å se det positive ved alt, du klarer det!" - det sitter i hjertet mitt - og det vil det alltid gjøre.

    Hun er en kvinne med stål i nesa, hun elsker livet, men hun elsker de personene som er i livet hennes enda høyere. 



    Hun har selv skrevet en status på Facebook, der hun skriver at hun roper om hjelp om et godt råd for kreft, som også kan være i utlandet. - , da tenkte jeg at bloggen min må jo være en god løsning for å nå ut til noen som har noen råd hun kanskje hadde hatt nytte av.


    - Er det noen der ute som kan hjelpe henne, gi det rådet hun sårt ønsker? 

    Kontaktinfo:
    Facebook-profilen hennes er HER!
    Mailen min; Martylinnea@gmail.com.

     



    #Kreft #KreftForeningen #Helse #Sykdom
    #Følelser #Tanker #Livet #Recovery

  • Publisert: 08.11.2016, 01:19
  • Kategori: Livet
  • 2 kommentarer
  • What the heck happened?

  • Publisert: 05.11.2016, 04:16
  • Kategori: Hverdagen til Marty Beatricè
  • Jeg vet ikke hva som har skjedd, men noe er det, for jeg klarer ikke å la fingrene mine fly over tastaturet mer. Jeg har brukt mange år på å skrive, for det har hjulpet meg så ekstremt mye å sette perspektiv på alt, siden ingenting annet har funket av den grad som skriving har gjort.

    Det er grusomt å ha så mye å skrive om, så mange opplevelser, følelser og tanker, men jeg får det ikke ut. Jeg føler at de rette ordene blir feil å bruke, så jeg fjerner all teksten og begynner på nytt. Det kan skje opp til flere ganger iløpet av en kort tid mens jeg sitter foran PC-en, så jeg ender konstant opp med tanken; "Det er jo ingen som forstår uansett".


    Jeg er faktisk såret, knust og utmattet.
    Det føles som jeg er flere mil unna meg selv.

     

    Jeg tror kanskje årsaken til det er at jeg sitter for mye å tenker på hva jeg gjør galt, når det er stadig vekk noe galt jeg sier, gjør, mener eller SKRIVER. Jeg har ikke latt noe, eller noen påvirke min evne for å sette ord på ting ved å skrive noen gang, for det er slik jeg forstår mer av meg selv og livet. Negativitet har dratt meg ned på en helt annen måte, for jeg har unngått lenge å føle på ting, for det er så mye annet som har tatt plassen til det som faktisk holder meg gående i livet.

    Det virker kanskje ikke så dramatisk på utsiden, men for meg så er det faktisk kaotisk at dette skjer med meg, som er den første gang I hele mitt liv. Skriving for meg er faktisk like viktig som en drømmejobb er for andre, så det å føle at jeg mister min "jobb" er faktisk noe av det jævligste jeg har opplevd når det gjelder psyken min. 

    ... Kanskje jeg trenger noen dager på meg, kanskje jeg trenger å puste litt, kanskje jeg trenger å sette meg selv først, kanskje jeg skal slutte å være naiv, kanskje - bare kanskje. Jeg er faktisk livredd, for dette er vanskelig.
     

    Jeg har panikk.
    Panikk for å aldri kunne skrive det jeg føler og tenker mer.

     


    #Skriving #Livet #Innlegg #Følelser #Tanker #PsykiskHelse #Negativitet #Skrive
    #Angst #Panikk #SkriveSperre #Bloggno #Blogg #PsykiskSliten #Utmattet #Trist

  • Publisert: 05.11.2016, 04:16
  • Kategori: Hverdagen til Marty Beatricè
  • 0 kommentarer
  • Oppskrift: fruktsalat.

  • Publisert: 04.11.2016, 06:27
  • Kategori: Mat & kosthold
  • Jeg ønsker litt variasjon i bloggen, siden det kan være litt "ensformig" å skrive og lese om psyken min hver eneste dag, så da fikk jeg en idè om å dele mat-oppskrifter når det faller meg inn! Så, igår bestemte jeg meg for å kjøpe noe frukt for å lage fruktsalat med litt yoghurt oppi siden jeg er utrolig matlei, og det er jo utrolig lenge siden jeg har spist fruktsalat, så hvorfor ikke


    - 1 Eple - 1 Banan - 1 Appelsin  - 1 Håndfull Druer - 4 SS med Skogsbær Yoghurt - 1 TS med Sukker -
     

    Jeg valgte å bruke en plastboks med lokk, for da kan jeg putte det i kjøleskapet om jeg ikke orker alt med engang, siden det blei endel 

    Jeg kuttet opp frukten i forskjellige strl, la det oppi, tok litt sukker på for å dempe den sure smaken av appelsinene, - og tok yoghurt oppi. Tok på lokket på plastboksen, og ristet den - slik at yoghurten blandet seg.

    Man kan jo bruke flere frukter, og en annen yoghurt enn det jeg gjorde, men siden disse er favorittene mine så kunne det ikke bli en bedre kombinasjon! Det er ikke så mye ingredienser som skal til før du har en vitaminbombe. Dette kan du enkelt lage om du ikke har tid til å lage noe annet til jobb, eller vil ha noe til lunsj!



     

     

    #Mat #Frukt #Helse #Oppskrift #FruktSalat
    #Sunt #Kosthold #Vitamin #Blogg #MatLei
    #Innlegg #Bloggno #Tbno #Oppdatering

  • Publisert: 04.11.2016, 06:27
  • Kategori: Mat & kosthold
  • 0 kommentarer
  • Hverdagen er ikke alltid rosa.

  • Publisert: 03.11.2016, 02:04
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg har hatt så lyst å skrive dette innlegget lenge, men jeg ender opp med å sitte å se på skjermen å ikke få fram et eneste ord. Det er så frustrerende, for jeg har så mange tanker & følelser angående recovery, men jeg er redd for at enkelte skal tro at jeg ikke har kommet meg et steg mot et bedre liv, & er fremdeles den jenta som hadde så ekstremt negativt syn på alt & alle pga en jævlig vond fortid ... Så, jeg har rett & slett kommet fram til at jeg ikke ønsker å la frykten for hva alle andre tror, mener & tenker kontrollere meg, for det å slite psykisk er mer enn å tenke positivt, gjøre positive ting & hoppe ut i hverdagen. 

    Jeg er klar over at folk får jo forskjellige oppfatninger av det de leser, men de velger også å lese! Jeg synes det finnes grenser på hva som er riktig & feil å si om hva jeg velger å skrive, for jeg er klar over at jeg skriver sensitive innlegg som alle kan lese, og i utgangspunktet så valgte jeg å blogge for egen-terapi. Det er jo også mange som finner trøst i det jeg skriver, for psykisk helse er ikke noe som blir snakket om, for det er en "skam" i manges øyne. - Det er min blogg, det er jeg som velger å skrive denne bloggen, & det er jeg som lever mitt liv.


    //WeHeartIt.

     

    - Skal jeg være helt ærlig så er recovery ekstremt vanskelig, for det er oppturer, nedturer, tilbakesteg & framsteg -
     

    Starten av recovery begynte i mai, da har det vært møter med NAV med Psyk & støttesamtaler med Psyk her hjemme hver måned, og flere ganger i måneden! Det høres kanskje ut som et lite skritt, men som fastlegen min har sagt til NAV & Psyk; «Det er bedre med små, og realistiske mål, enn store mål som skaper press, for da kommer hun til å skyve oss bort og bli taus igjen» - Så, avtalen blei at jeg skulle komme på de møtene som blei satt opp, for det skulle være litt behandling iforhold til angsten, & andre utfordringer!

    Jeg sitter konstant her hjemme i flere dager etter å ha vært på møter & støttesamtaler, så jeg er konstant utslitt både psykisk & fysisk. Det kjennes litt ut som jeg har løpt 10 mil, uten at jeg har gjort det fysisk. Dere tenker sikkert at det er ingen grunn for å bli sliten av å dra på møter, for det er jo «bare» møter, men for meg som må faktisk møte ansikt til ansikt med angsten for folk, åpne meg, være til bry, ha hjelp, fremtiden, kritikk, så blir det faktisk veldig utmattende.

    Det ender jo med jeg ikke har overskudd til å være sosial, være konstant tilstede på sosiale medier, & andre ting, for selv når jeg er bare hjemme er angsten, depresjonen, psykdoms-tankene/følelsene konstant tilstede, & jeg må alltid prøve å balansere det! Det er så forferdelig å ha det slik i mitt hjem for det er jo her jeg skal føle meg trygg, & avslappet, men jeg tror det er på grunn av at det foregår så mye i livet mitt, så føles det ut som jeg aldri får lov å slappe helt av, bare den følelsen er slitsom!

    Jeg har jo ulike hendelser som er trigger for angst, isolasjon & andre ting ... 

    - Bare det ringer på her hjemme, & jeg ikke vet hvem det er, får jeg panikk, så da går stressnivået mitt fra 50 til 100 på noen sekunder, så da åpner jeg ikke! Jeg sitter konstant å tenker på om jeg betyr noe for folk, så da unngår jeg å være på sosiale medier, for det gir angst. Det er også endel andre ting som er trigger for psyken min som er gamle eller nye reaksjoner, det er vell en del av recovery? I hope so, men jeg prøver mitt beste iallefall, selv om det føles som jeg faller tilbake der jeg var, for det er så fristende å la vær å prøve å bli friskere, siden det en endeløs vei å gå.

    - Det er jævla vanskelig å være psyk, og takle andre vansker som jeg ikke får gjort noe med -

     

    #PsykiskHelse #Helse #Hverdagen #Angst #Recovery #Følelser #Tanker
    #SykdomsTanker #MittLiv #Innlegg #Blogg #Tbno #Bloggno #Behandling
    #Terapi #Psyk #Sensitivt #Utfordringer #Åpenhet #Ærlighet #ADHD

  • Publisert: 03.11.2016, 02:04
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • hits