Marty Beatricè - Om en hverdag utenom det vanlige

JEG SKULLE VÆRE MER

  • Publisert: 12.09.2017, 17:49
  • Kategori: Livet
  • Jeg vil ikke fremstille meg selv som at jeg har det verst, for det er langt ifra sannheten, for alt er mulig å få til! Men, jeg er ikke stolt eller glad for der jeg er idag, misforstå meg rett; jeg er takknemlig for at jeg har kommet såpass langt som jeg har gjort bare på 2 år. Jeg lå i sengen i flere år, på grunn angst og psykdomms tanker som gjorde meg til et spøkelse, både psykisk og fysisk, men nå har jeg i det minste flyttet meg til sofaen, der pc-en min også står med mine hobbyer. Jeg prøver mitt beste og det er det beste for meg nå, så for meg er det jo et steg og et bedre resultat av hva jeg har kjempet for i de 2 siste årene. De 2 siste årene har både vært fantastiske, gitt meg et nytt håp for fremtiden min, men det har skremt meg på en måte som jeg ikke så for meg i det hele tatt.. Jeg skulle liksom yte til noe bedre enn å være pasient innenfor psykiatrien, hjemmesykepleie og deretter bli ufør. Jeg mener ikke å bagatellisere andre i samme situasjon, eller de som har det verre, så jeg håper ikke noen tar seg nært av dette..


    //WeHeartIt\\

    Fra da jeg var 13 år ish, så har jeg og ulike instanser(kommunen og div) som skulle være til hjelp hadde så store forventninger til hva jeg må klare, men samtidig så blei jeg sett på en som ikke klarte noe. Jeg måtte bare skjerpe meg og ta meg sammen, siden kommunen, lærere fra ungdomsskolen og andre ukjente fjes hadde lagt fram en plan om hvordan min fremtid skulle være, spesielt når det kom til videregående, jobb og bolig. Jeg trudde virkelig det skulle være enklere å få drømmene oppfylt ved å følge planen og ta det derfra med seier, litt sånn "in your face, I made it!".. Fra da jeg begynte på videregående, så har jeg presset meg på skolen for å i det minste klare å fullføre videregående, men jeg droppet ut 4-5 ganger, det samme gjaldt veiledning og tilrettelagt arbeid via NAV når skole ikke fungerte, jeg feilet og feilet hele tiden.. Jeg hadde ikke nådd opp til planen og målene, så jeg blei sett på en person som er lat, lite takknemlig og hadde dårlig innsats. Jeg hadde verken angst, depresjon eller vanskeligheter med sosiale events, det var nemlig det de fortalte meg, så min helse betydde ingenting. Det gjorde forferdelige ting med tankegangen min, men samtidig så ville jeg jo ikke ha en fremtid med å være avhengig av kommunen for å fungere, så jeg prøvde å overbevise alle om at de tar feil av meg. Jeg ville bli noe mer enn det de så meg som, men også fordi jeg ville få mine drømmer oppfylt fordi jeg ville noe mer..

    Det er nemlig fortiden og fremtiden som skremmer meg, ikke av den grad at jeg tenker på det, men fordi jeg ønsket å faktisk gjøre noe med livet mitt. Jeg ville få en utdanning, jeg ville flytte uten å måtte se meg over skulderen, jeg ville være uavhengig, jeg ville være frisk og mestre de tingene. Jeg så ikke for meg at jeg ville ende som jeg har gjort, og det er skummelt fordi jeg kan virke 100% oppegående, så jeg kan jo bare skjerpe meg, men sannheten er at jeg viste ikke at jeg sliter så mye som jeg faktisk gjør og jeg er redd for at jeg vil aldri oppnå noe av mine drømmer, som for.eks skrive en bok..


    #Livet #Tanker #Psykiskhelse #Ufør #Helse #Angst #Ærlighet #Hverdag

     

  • Publisert: 12.09.2017, 17:49
  • Kategori: Livet
  • 0 kommentarer
  • MAN MÅ OFRE NOE FOR Å FÅ NOE IGJEN

  • Publisert: 02.09.2017, 02:52
  • Kategori: Livet
  • Hey'ho - lets go, eller noe! Neida, men som vanlig så er jeg ikke veldig flink til å oppdatere bloggen, så jeg beklager igjen, men det har jo sin grunn - som jeg har sikkert nevnt  hver eneste innlegg i de siste månedene. Jeg har egentlig kommet fram til at jeg vil legge livet som blogger på hyllen, iallefall for en stund(som jeg også har nevnt tidligere, haha), men denne gangen velger jeg å fjerne alle innlegg, uten om denne, fram til jeg har bestemt meg for om jeg vil forsette å blogge om mitt liv på godt og vondt. Jeg har mine grunner for dette, og det er heller ikke super enkel avgjørelse, men sånn er det noen ganger, men kanskje jeg skal heller lage meg en ny, om den tiden kommer? Vi får se, det er isåfall med blanke ark og nytt mål, så for meg... er det bare lettere å kunne starte på nytt når det gjelder hverdagen og kanskje livet som blogger.

    Jeg synes det har vært litt for mye av det negative i de siste årene, spesielt etter at jeg fikk mine rettigheter og hjelp for mine psykiske lidelser, så det har vært mye negativ snakk om min psykiske helse på tanke med at jeg må jo tenke på det positive - det at jeg endelig etter mange år med kamp, kutt, tårer, selvmordstanker, og desperate løsninger på å leve uten å måtte leve i verden - fikk hjelpen jeg hadde krav på. Det er flere folk som har valgt å kutte meg ut, snakke dritt om meg, være nedlatende mot meg som en person.. You name it.. Jeg klarer bare ikke mer, det er ikke enkelt for meg å fortelle noen hvordan jeg faktisk har det, på tross av det faktumet at jeg er super takknemlig for den hjelpen jeg har idag. Det er liksom.. Jeg skulle virkelig ønske at angsten, depresjonen, den forferdelige unnvikende delen av meg ikke påvirket noe som helst, spesielt min hverdag og liv, men det gjør det allikevel og jeg ønsker ikke dele noe mer, verken her på bloggen eller til andre.

    Mer vil jeg ikke utdype, men om dere ønsker å følge meg videre i livet så kan dere finne meg på Instagram, Facebook, og Twitter. Skriv gjerne til meg om dere ønsker, det hadde jeg satte uendelig pris på, men ellers så skal jeg også si ifra når(regner med det skjer) jeg lager ny blogg!

    #Livet #Blogg #Helse #Psykiskhelse #Hverdag #Avgjørelse #Følgmeg #Sosialemedier

  • Publisert: 02.09.2017, 02:52
  • Kategori: Livet
  • 0 kommentarer
  • hits