hits

Marty Beatricè - Om en hverdag utenom det vanlige

"RUSSIAN ROULETTE MED KNIVER"

  • Publisert: 21.11.2017, 19:54
  • Kategori: Livet
  • //Redigert og oppdatert innlegg, "Have fun with your russian roulette with somebody else".


    Backstabbing, manipulering, svik, mobbing, russian roulette med knivkasting bak ryggen din.. 

    Det er mye som spiller inn, spesielt om man har følt på et endeløst helvete og vært ulven selv fordi folk har kunnet spilt på samvittigheten din, tidligere mistakes som du har prøvd å rette oppi, eller/og de har vært drevet av sjalusi og misunnelse, så deretter når man har en grunn for å få deg til å føle deg som null - så bruker de manipulering - for, det er en viktig brikke når de skal få alt på sin rett. De vet det du gjør for dem er ikke bra nok, selv meningene dine er kalde og respektløse, ingenting er bra nok - for de vil ha alt pyntet på et sølvfat, intet mindre eller mer, du er bare verdiløs.

    Du ender ikke bare opp med å føle deg verdiløs, men også energiløs, siden du har brukt evigheter på å bli lurt gang, på gang, for du har ikke vært bra nok, på tross av at du gikk land og strand for de som dro deg ned i kjelleren. De kalte deg falsk og en dårlig venn når du ikke alltid kan være der for dem, fordi de ser ikke når du har fått nok, heller ikke når du ber hjelp fra dem - da stikker dem og kommer på haugevis av unnskyldninger for å ikke stille opp - for, du.. Du har ikke noe grunn til å føle deg jævlig, du gjør det bare for oppmerksomhet, det er du som er den stygge ulven i forkledning, så du må tåle all snakket om deg og direkte til deg. Hvis du prøver å sette ned foten og snur deg for å se om de kaster kniver i ryggen din, for magefølelsen din gir deg en følelse på at de er ikke som du tror at de er, så vil dem alltid unnskylde seg og du vil tro på dem, fordi du er et menneske som vil alle godt, eller du prøver i det minste ditt beste. Du vil ikke at noen skal ha det vondt, fordi du vet selv hvordan det er å bli såret av folk, føle seg forlat og verdiløs på grunn av andre, så du kjemper og lar deg selv fortjene dritt fra dem.

    2 forbanna år, har jeg følt og opplevd svik, backstabbing av de som liksom skulle stå meg nærmest, og - jeg kunne skrevet flere hundre innlegg om nettopp det - men, utgjør det en forskjell? Kanskje ikke, kanskje det er å dvele på en fortid som er vond og jævlig, kanskje det også er en slags bitterhet som sitter igjen, men at fornektelsen spiller større rolle. Det verste er nok fornektelsen, for jeg har ikke kunnet sett hva de har drevet med bak ryggen min, på tross av at hvert kniv kast inn på ryggen min var smertefullt, så kom de alltid med noe sårende, slemt og frekt slik at jeg aldri fikk se sannheten, men det er først nå etter 2 år jeg har på en måte innsett hva slags konsekvenser det har fått for meg, og hva det har gjort mot meg. Det er egentlig ikke kult å sitte her 2 år etter mye ugreie opplevelser, backstabbing, rykteflom, og you name it, for det er jeg som sitter igjen med mye dritt på grunn av andres konklusjoner om meg som har egentlig endt opp som psykotiske drittunger, "Ikke ha hun som venn, fordi hun kommer til å lure deg med alt", "Ikke tro på det hun sier, fordi hun gjør det kun for oppmerksomhet", "Ikke bry deg om hun har et sammenbrudd, fordi det er skuespill", you name it.. Jeg har kanskje på mange områder følt at jeg har fortjent det, nettopp på grunn av tidligere feil, men jeg trudde ikke mennesker kunne være så onde.

    Jeg har skjønt at jeg har hatt for mye fokus på folk som dro meg ned, for jeg ga dem det de sa de aldri hadde hos noen andre, den skyhøye lojaliteten og det at jeg alltid måtte ta imot dritt, men jeg har måttet snudd meg på tross av frykten for sannheten; de har lekt russian roulette med kniver bak meg, mens jeg prøvde å gjøre mitt beste. Den eneste måten å komme seg ut fra det er å bli den personen jeg aldri ville bli og - bli mer ego på mitt eget liv, avgjørelser, og være hardere mot meg selv når det gjelder å skille fra det å fortjene dritt eller ikke. Jeg vil aldri sette min lojalitet høyere enn det jeg har gjor, for jeg ser ikke vitsen når jeg blir bare en trashcan så fordi jeg ikke lengre er bra nok, ikke kommer jeg til å gi noen sjanser til å finne en svak side av meg, før jeg er sikker på at de er til å stole på. 


    #Hverdag #Livet #Helse #Relajoner #Vennskap #Tema #Meninger #Fremtid #Fortid

  • Publisert: 21.11.2017, 19:54
  • Kategori: Livet
  • 0 kommentarer
  • HAVE FUN WITH YOUR RUSSIAN ROULETTE WITH SOMEBODY ELSE

  • Publisert: 21.11.2017, 02:38
  • Kategori: Livet
  • Jeg har bestemt meg for å bli den personen jeg aldri ville bli, fordi jeg har villet vært der for alle andre, stilt opp for folk og ta imot dritt fra andre når jeg ikke engang fortjente det. Jeg tror de fleste kan kjenne seg igjen i nettopp dette: man vil alltid være den snille, den som er den 100% perfekte vennen, og ingenting er allikevel bra nok fordi du er det ryktene sier.. Ganske awesome, må jeg si, for jeg har virkelig prøvd å strekke meg lengre enn det jeg orket, men jeg kan ikke si at jeg er feilfri, for det er jeg ikke. Jeg har gjort mange feil, og jeg skulle ønske jeg ikke gjorde dem, men om jeg sitter å gnager på det så synker jeg like lavt som enkelte folk.

    Poenget mitt er at jeg har i 2 år tatt imot mye dritt fra folk som jeg trudde jeg kunne stole på, kalle de venner og gi dem alt, fordi jeg vil ikke at noen skal ha det vondt. Jeg prøvde mitt beste, allikevel så var det aldri bra nok, siden de backstapped meg, lagde rykter som virker psykotiske om meg, de har spilt et spill på samvittigheten og lojaliteten min. Et rent skuespill og hatt Russian roulette med kniver bak ryggen min. Jeg har følt på et hat mot meg som jeg har fortjent, jeg har følt at jeg ikke har noen rett til å føle på det vonde folk sa og gjorde mot meg, intet mer eller mindre.

    Enkelte kommer krypende tilbake, unnskylder seg om at de hadde en dårlig periode, at de vil bevise for meg at jeg kan gi nye sjanser, men de har glemt at jeg har faktisk gitt flere sjanser enn det jeg egentlig orker og har lyst til, men som nevnt over.. De har spilt et spill og - de lot kniven gang, på gang stå igjen I ryggen når jeg trengte dem aller mest, så - nye sjanser? Det er ikke noe som kan vinne tilbake min lojalitet etter 2 år med å psyke meg ned fordi de mente at det var rett, for jeg er gal og ikke en man bør være venn med.

    Hvorfor skal jeg være snill å gi lojalitet, respekt og forståelse når jeg var den som faktisk satt med kniver I ryggen? Når jeg var den som alltid sa unnskyld, men fikk alltid dritt I return, hvilke goder gir det meg i lengden? Nothing, but shit, så nå tok jeg meg selv i naken, valgte å gå en annen vei og ingen kan si noe på det, for jeg har sittet igrunn i 2 år med feil avgjørelser på grunn av de satt meg i bur,  så nå snur jeg meg og ikke ser meg tilbake.

    #Vennskap #Livet #Avgjørelser #Fremtid #Fremtid #Relasjoner #Helse

  • Publisert: 21.11.2017, 02:38
  • Kategori: Livet
  • 2 kommentarer
  • JEG SKAL LURE SØNNEN DIN OG HELST ALLE SAMMEN

  • Publisert: 15.10.2017, 03:16
  • Kategori: Livet
  • Kjære deg(dere) som liker å spre rykter om meg, men helst til dere som liker å snakke for å ha noe å snakke om. Jeg har tenkt lenge over om jeg burde skrive et innlegg om dette, for saken er at jeg har i de siste årene funnet meg i mye dritt fra ulike kanter, men aller verst bak ryggen min så snakkes det som det skulle ha vært en trussel at jeg eksisterer, det er kanskje bedre å gi faen og finne meg i det, eller snakke direkte til personene det gjelder, kunne faktisk skrevet til dem direkte på facebook også - men, de har blokkert meg av no reason. Saken er at jeg aner ikke hvor mange som snakker om meg(ikke at det har betydning), men siden jeg bor på et lite sted hvor gossip er det store å holde på med, helst av voksne mennesker som burde vite bedre enn å bære et nag av bitterhet over hvordan jeg var i fortiden(ja, det var mange som lærte meg om nettopp det at fortid er fortid)..

    Jeg har fått smake på verste og følt meg som et monster, for jeg skulle virkelig ønske enkelte kunne ha litt mellom ørene å faktisk være litt bedre. Det er ikke kult å oppleve det å miste venner, fordi voksne mennesker forteller dem at jeg er farlig og de må holde seg unna meg, for når gjorde jeg noe som skulle beskrive meg som farlig? Jeg sliter med depresjon og angst - ja, men gjør det meg til den karakteren folk har skapt? Enkelte ganger så føles det ut som jeg er et monster, for jeg har kun prøvd å rette oppi feil ved å stå for det jeg har gjort, ikke at jeg har drept noen, manipulert noen for å like meg - eller gjort meg selv gravid med eksen min for å lure han.. Tror folk at jeg ønsker å få barn med noen i det hele tatt? Jeg kan heller faktisk ikke huske selv at jeg har drept noen, og jeg kunne heller ikke funnet på gjort det.. Kreative folk kan man si, når de finner på det umulige å lage rykter og hat over meg! Fantastisk at folk liker å snakke og juge, mens jeg tilbringer tid foran PC'en å gamer eller noe annet, koser med Itzma og har faktisk nok med mitt. 

    Folk har en tendens til å tro at alt handler om dem selv, når jeg faktisk sitter her hjemme og har mitt eget liv å holde styr på. Det er liksom.. Hvorfor skulle jeg vært å ødelagt liv og lurt folk? Jeg har ikke guts til å gå på butikken engang, på grunn av ekstrem angst og frykt, så si meg - hvorfor? Det er alltid jeg som gjør feil og sitter igjen med et helvete, for det er ikke lov å gjøre feil i blindhet og innrømme dem i ettertid, etter å ha nevnt det hundre ganger og hørt at det er bare mas. Poenget mitt er at alle saker har 2 sider og det skal ikke måtte være nødvendig å få meg til å føle mer på hvor lite verdi jeg har, siden jeg har bare vært et objekt, et eksempel, en trussel og et monster.


    //WeHeartIt


    #Rykter #Hverdag #Psykiskhelse #Livet #Relasjon

     

  • Publisert: 15.10.2017, 03:16
  • Kategori: Livet
  • 4 kommentarer
  • JEG SKULLE VÆRE MER

  • Publisert: 12.09.2017, 17:49
  • Kategori: Livet
  • Jeg vil ikke fremstille meg selv som at jeg har det verst, for det er langt ifra sannheten, for alt er mulig å få til! Men, jeg er ikke stolt eller glad for der jeg er idag, misforstå meg rett; jeg er takknemlig for at jeg har kommet såpass langt som jeg har gjort bare på 2 år. Jeg lå i sengen i flere år, på grunn angst og psykdomms tanker som gjorde meg til et spøkelse, både psykisk og fysisk, men nå har jeg i det minste flyttet meg til sofaen, der pc-en min også står med mine hobbyer. Jeg prøver mitt beste og det er det beste for meg nå, så for meg er det jo et steg og et bedre resultat av hva jeg har kjempet for i de 2 siste årene. De 2 siste årene har både vært fantastiske, gitt meg et nytt håp for fremtiden min, men det har skremt meg på en måte som jeg ikke så for meg i det hele tatt.. Jeg skulle liksom yte til noe bedre enn å være pasient innenfor psykiatrien, hjemmesykepleie og deretter bli ufør. Jeg mener ikke å bagatellisere andre i samme situasjon, eller de som har det verre, så jeg håper ikke noen tar seg nært av dette..


    //WeHeartIt\\

    Fra da jeg var 13 år ish, så har jeg og ulike instanser(kommunen og div) som skulle være til hjelp hadde så store forventninger til hva jeg må klare, men samtidig så blei jeg sett på en som ikke klarte noe. Jeg måtte bare skjerpe meg og ta meg sammen, siden kommunen, lærere fra ungdomsskolen og andre ukjente fjes hadde lagt fram en plan om hvordan min fremtid skulle være, spesielt når det kom til videregående, jobb og bolig. Jeg trudde virkelig det skulle være enklere å få drømmene oppfylt ved å følge planen og ta det derfra med seier, litt sånn "in your face, I made it!".. Fra da jeg begynte på videregående, så har jeg presset meg på skolen for å i det minste klare å fullføre videregående, men jeg droppet ut 4-5 ganger, det samme gjaldt veiledning og tilrettelagt arbeid via NAV når skole ikke fungerte, jeg feilet og feilet hele tiden.. Jeg hadde ikke nådd opp til planen og målene, så jeg blei sett på en person som er lat, lite takknemlig og hadde dårlig innsats. Jeg hadde verken angst, depresjon eller vanskeligheter med sosiale events, det var nemlig det de fortalte meg, så min helse betydde ingenting. Det gjorde forferdelige ting med tankegangen min, men samtidig så ville jeg jo ikke ha en fremtid med å være avhengig av kommunen for å fungere, så jeg prøvde å overbevise alle om at de tar feil av meg. Jeg ville bli noe mer enn det de så meg som, men også fordi jeg ville få mine drømmer oppfylt fordi jeg ville noe mer..

    Det er nemlig fortiden og fremtiden som skremmer meg, ikke av den grad at jeg tenker på det, men fordi jeg ønsket å faktisk gjøre noe med livet mitt. Jeg ville få en utdanning, jeg ville flytte uten å måtte se meg over skulderen, jeg ville være uavhengig, jeg ville være frisk og mestre de tingene. Jeg så ikke for meg at jeg ville ende som jeg har gjort, og det er skummelt fordi jeg kan virke 100% oppegående, så jeg kan jo bare skjerpe meg, men sannheten er at jeg viste ikke at jeg sliter så mye som jeg faktisk gjør og jeg er redd for at jeg vil aldri oppnå noe av mine drømmer, som for.eks skrive en bok..


    #Livet #Tanker #Psykiskhelse #Ufør #Helse #Angst #Ærlighet #Hverdag

     

  • Publisert: 12.09.2017, 17:49
  • Kategori: Livet
  • 2 kommentarer
  • MAN MÅ OFRE NOE FOR Å FÅ NOE IGJEN

  • Publisert: 02.09.2017, 02:52
  • Kategori: Livet
  • Hey'ho - lets go, eller noe! Neida, men som vanlig så er jeg ikke veldig flink til å oppdatere bloggen, så jeg beklager igjen, men det har jo sin grunn - som jeg har sikkert nevnt  hver eneste innlegg i de siste månedene. Jeg har egentlig kommet fram til at jeg vil legge livet som blogger på hyllen, iallefall for en stund(som jeg også har nevnt tidligere, haha), men denne gangen velger jeg å fjerne alle innlegg, uten om denne, fram til jeg har bestemt meg for om jeg vil forsette å blogge om mitt liv på godt og vondt. Jeg har mine grunner for dette, og det er heller ikke super enkel avgjørelse, men sånn er det noen ganger, men kanskje jeg skal heller lage meg en ny, om den tiden kommer? Vi får se, det er isåfall med blanke ark og nytt mål, så for meg... er det bare lettere å kunne starte på nytt når det gjelder hverdagen og kanskje livet som blogger.

    Jeg synes det har vært litt for mye av det negative i de siste årene, spesielt etter at jeg fikk mine rettigheter og hjelp for mine psykiske lidelser, så det har vært mye negativ snakk om min psykiske helse på tanke med at jeg må jo tenke på det positive - det at jeg endelig etter mange år med kamp, kutt, tårer, selvmordstanker, og desperate løsninger på å leve uten å måtte leve i verden - fikk hjelpen jeg hadde krav på. Det er flere folk som har valgt å kutte meg ut, snakke dritt om meg, være nedlatende mot meg som en person.. You name it.. Jeg klarer bare ikke mer, det er ikke enkelt for meg å fortelle noen hvordan jeg faktisk har det, på tross av det faktumet at jeg er super takknemlig for den hjelpen jeg har idag. Det er liksom.. Jeg skulle virkelig ønske at angsten, depresjonen, den forferdelige unnvikende delen av meg ikke påvirket noe som helst, spesielt min hverdag og liv, men det gjør det allikevel og jeg ønsker ikke dele noe mer, verken her på bloggen eller til andre.

    Mer vil jeg ikke utdype, men om dere ønsker å følge meg videre i livet så kan dere finne meg på Instagram, Facebook, og Twitter. Skriv gjerne til meg om dere ønsker, det hadde jeg satte uendelig pris på, men ellers så skal jeg også si ifra når(regner med det skjer) jeg lager ny blogg!

    #Livet #Blogg #Helse #Psykiskhelse #Hverdag #Avgjørelse #Følgmeg #Sosialemedier

  • Publisert: 02.09.2017, 02:52
  • Kategori: Livet
  • 3 kommentarer