Marty Beatricè - Om en hverdag utenom det vanlige

EN EVIGHET I UNIVERSET

  • Publisert: 08.07.2017, 04:51
  • Kategori: Hverdagstanker
  • I skrivende stund så sitter jeg å ser ut av vinduet, med et tomt blikk over tomten her jeg bor, men egentlig så ser jeg på himmelen der skyene skjuler det lyset av solen som er på vei opp, en ny dag med nye muligheter. Jeg tenker fælt, analyserer og leiter etter et svar på spørsmålene som er ubesvarte, hvorfor forsetter jeg som det her? Det kommer ingen nytte å tenke, analysere og leite, for jeg sitter jo her hver eneste dag med det tomme blikket over himmelen som viser seg å være en evighet i universet; akkurat slik er tankene og følelsene mine også.

    Jeg vil bare gi helt faen i det som skjer i hodet mitt, spesielt siden jeg tenker på folk og deres oppførsel veldig ofte. Jeg liker bare ikke den evigheten av tanker og følelser får meg til å stille spørsmålstegn bak hva som får mennesker til å hate og bli hevngjerrige. Jeg lurer på hvorfor velger dem å bli noe de selv misliker.. Er dem for opptatt av å få viljen sin? Hva om de var bortskjemte fra dag nummer 1 og hadde et greit liv å leve - så, kanskje de ikke lærte på den harde måten? De er vandt med å få, så hvorfor ikke leve på den måten.. Jeg synes nesten synd på dem som er slik, for de er faktiske personer med kaldt hjerte, som ønsker å vinne på sine premisser og har et skjult ego av ren negativitet til andre enn seg selv. De vinner jo hver gang, for de spiser opp et annet menneske energi og krefter; for ingenting er jo bra nok - meninger, ærlighet, omsorg, råd, tips - og alt det greiene der spiller jo ikke noe rolle. 

    Jeg trodde det handlet om å gi og ta, ikke bare ta hele tiden.


    #Hverdag #Tanker #Livet #Relasjon #Adhd #Samfunn

  • Publisert: 08.07.2017, 04:51
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 4 kommentarer
  • LEVD ET LANGT LIV

  • Publisert: 05.07.2017, 23:57
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Det føles som jeg til tider er kjempe gammel, men kanskje jeg bare kjeder meg med livet mitt? Jeg er jo enda ung, kanskje jeg burde oppleve mer og gjøre spontane happens, men for å være helt ærlig så har jeg ikke interessen eller behovet for å bli sett ute hele tiden, være med på alt som skjer og alltid være tilstede. Andre som ikke kjenner meg(eller lite) - vil nok oppfatte meg som kjedelig, litt sånn sær bestemor aktig - men, jeg liker heller å se på nyhetene og fange oppmerksomheten på det jeg interesserer meg for. Det er nemlig slik at det er svært lite jeg synes er faktisk kjedelig, men sånn som å kaste bort livet på noe ser jeg ingen hensikt med, for jeg har sett livets svarteste og lyseste side, så bakgrunnen på hvorfor jeg velger å leve det livet jeg lever har en grunn.

    Det å leve som psykisk syk og ikke typisk fra en veldig tidlig alder har nok vært med å forme meg til den jeg er idag, men jeg vil på ingen måter si at det er kun negative sider, på tross av at jeg skulle ønske jeg kunne endre på noen ting i fortiden. Jeg har så mye å dele, jeg har så mye å hjelpe andre med, jeg har så mye å si - så, det til tider føles litt frustrerende og litt ensomt, på tanke med mange oppfatter meg som negativ, da jeg kun forteller hva som faktisk innebærer å ha levd et langt liv og er enda ung.

     Jeg har erfart og opplevd så mye i livet at jeg vil si at jeg har en gammel sjel, mitt indre jeg så føles det ut som jeg har levd et langt liv; selvom jeg er 25 år og har blått hår.

    #Livet #Hverdag #Livsstil #Psykiskhelse #Helse #Kunnskap #Erfaring #Hverdagstanker

  • Publisert: 05.07.2017, 23:57
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 2 kommentarer
  • Når jeg går forbi dem

  • Publisert: 02.07.2017, 01:22
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Jeg vet jeg ikke kan klandre noen for hvordan jeg er - hvor (p)syk jeg er - men, å sitte daglig med en forferdelig følelse av skyld, angst, frykt og selvhat så klandrer jeg kun meg selv for det, og ikke blir det spesielt bedre å takle når jeg blir sett stygt på av folk jeg betrodde meg til, folk jeg trudde var mine venner, bli behandlet som et utenomjordisk vesen. Jeg vet det kan skyldes hva jeg tidligere har gjort feil, for jeg har gjort mange feil som jeg skulle ønske jeg kunne endre på den dag i dag, men jeg trudde folk gikk videre - det er iallefall slik jeg forsto det når jeg skjønte alvoret ved å gjøre det selv for noen år siden - når de mente at jeg alltid så tilbake på fortiden, men de er jo ikke bedre når de går i samme sti som de klandrer meg for, altså - hvis man går videre fra vonde situasjoner og krangler så skaper man ikke et helvete, spre rykter, få folk til å snakke for seg selv.

    Hvor er jeg oppi alt sammen? Jeg er hun som blir stirret stygt på når jeg går forbi, med tause stemmer om hvem jeg er og hva jeg har gjort galt. Når jeg selv har satt ned foten for noe jeg faktisk ikke synes er kult selv, så har jeg alltid måttet sittet igjen med skylden for at jeg reagerte. Det har vært skjebnen min å måtte være synderen, så slik er det. Hva mer ønsker dem av meg? Jeg har prøvd mitt beste å være ekte, ærlig, lojal og direkte, er ikke det som forventes i et vennskap eller en annen relasjon.. Skal jeg måtte legge meg flat og si unnskyld for noe jeg ikke gjorde, sa eller mente etter at det jeg faktisk sa er vrengt til noe som faktisk er helt på trynet idiotisk? Det har jeg liksom "ikke" måtte ha gjort så, si hele mitt liv.

    Det er som at jeg ikke er tilstede, det er tider jeg faktisk føler meg død - ikke bare psykisk - men, også fysisk

    Når jeg sitter her alene, etter å opplevd så mye vondt på kort tid - er jeg i tvil om jeg i det hele tatt kunne gjort noe annerledes - for hva om jeg kunne det? Da ville jeg ha slettet alt og begynt på nytt; heller lært av det jeg gjorde feil nå og ikke gå på samme fellen hver eneste gang. Jeg har alltid vært innesluttet med fult av tanker og følelser, jeg har aldri vært en typisk sosial person, jeg har rett og slett ikke vært en "people person", så min stemme har ikke betydd så mye når jeg først sier noe og mener det! Så, hva om jeg ikke var meg? Hadde ting vært bedre? Hadde jeg vært bedre?

    "Du bør gi mer faen i hva folk tenker, mener og tror om deg" - er noe jeg stadig hører fra andre og de har sikkert rett, men når jeg aldri får fred, når jeg alltid er usikker og frykter for hva som skjer om jeg lever livet ved å gå ut døren, for det er jo ofte folk har alltid funnet en eller annen grunn for å klandre meg, hate meg, få meg presset oppi et hjørne hvor ingenting av det jeg sier betyr noe. Jeg har sjeldent blitt trodd for sannheten, hva som er ekte og sannhet for meg og det er veldig vondt, siden jeg har kun prøvd mitt beste ved å være den aller bestevennen med folk som de fortjener, sånn har jeg alltid vært.

    Jeg bør ikke bry meg, jeg bør gi faen, men jeg bryr meg altfor mye om folk.

    #Livet #Hverdag #Vennskap #Psykiskhelse #Helse #Relasjoner #Mobbing #Nofilter
     

  • Publisert: 02.07.2017, 01:22
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 2 kommentarer
  • Det ubesvarte spørsmålet

  • Publisert: 27.05.2017, 06:14
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Det er ikke så lett å kunne skrive om hvordan jeg har det, for jeg ønsker ikke å måtte forklare meg selv hele tiden. Det gjelder ikke bare det å skrive her på bloggen, men det er vanskelig å besvare på "hvordan har du det?", for jeg vet helt ærlig talt ikke om det er verdt å fortelle hvor svak, patetisk og forferdelig jeg er. Jeg er redd for å bli sett på en svak person, så da kan det utnyttes - som jeg har opplevd for mye av i de siste årene; folk får meg til å tro på dem, får meg til å tenke at det jeg tenker er ikke realistisk, eller det jeg føler ikke har noe å si, spesielt om det er en opplevelse eller en situasjon jeg føler og tenker om. Det er grusomt, for det har ikke virket som jeg har en verdi, ha en rett til å faktisk si som det er uten å bli dømt, ditchet, snakket bak ryggen, hatet og mislikt - for ja, det finnes grenser på tross av uenigheter, så er det ikke greit å måtte oppleve å få så mye dritt tilbake. 

    Jeg er lei og sliten av å være meg, siden jeg ikke har en verdi og en stemmerett til å fortelle hva mine følelser og tanker er utifra opplevelser og situasjoner, så jeg har valgt å si at jeg har det greit, på tross av den egentlige sannheten - hvor mye jeg kjemper imot denne helvetes(unnskyld for ordspråket) psyken, og resten får ingen vite - så jeg smiler.

    #Hverdagstanker #Livet #Helse #Hverdag #Psykiskhelse #Følelser #Tanker

     

  • Publisert: 27.05.2017, 06:14
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 0 kommentarer
  • Ta en dag om gangen, og pust

  • Publisert: 24.05.2017, 16:26
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Dagene trusler og går, men det er ikke noe spennende å skrive om, annet enn at jeg hadde en bra 17 Mai feiring med mamsi, stefar, broren min og dama hans, men ikke for å glemme - Cezar, som er hunden til mamsi.


    // Fine Cezar.

    For å være ærlig, så er jeg veldig tom for ord og ideer til hva jeg kan skrive om og det er ikke så kult, siden jeg elsker å skrive og få alt ned med ord, enn å sitte med alt på innsiden. Jeg kan iallefall si at jeg har det greit, kunne vært bedre, men jeg overlever alt - gjør jeg ikke? Haha... Jeg prøver å se det positive tingene i de små tingene som har skjedd og skjer, men det er ikke alltid like enkelt når det alltid skjer noe som får meg til å stille spørsmålstegn ved alt. 

    Akkurat nå så føles det lite motiverende å fortelle noen om hvordan jeg har det, så jeg er heller innstilt på å ta en dag om gangen. Jeg tror det er det beste jeg kan gjøre utifra nåværende situasjon, for det som har skjedd har satt dype spor i meg, men jeg har ikke lyst til å la det påvirke meg mer enn det, det har gjort. Jeg får uansett ikke gjort noe med det, så hvorfor skal jeg bry meg mer? Jeg ser ikke poenget, men noen ganger så er ting lettere sagt enn gjort, så da er det best å bare la ting være som de er og ta det derfra, så jeg håper fremtiden byr på noe som faktisk er bra - og ikke et helvete av kaos og drama - som har pågått i altfor lang tid, men nå er jeg kvitt det, den fortiden er som spøkelse for meg, så da får vi håpe det forsetter å er sånn!


    #Hverdag #Blogg #Tanker #Følelser #Livet #Fremtid

  • Publisert: 24.05.2017, 16:26
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 0 kommentarer
  • Stress over the future; it's no point - it's coming

  • Publisert: 15.05.2017, 02:32
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Jeg tenkte å blogge litt om min fremtid når det gjelder kjæreste og barn, hva jeg tenker og mener om nettopp det, så jeg tenkte jeg kunne benytte tiden med å skrive et innlegg om det. Jeg får verken sove eller gjort noe fornuftig akkurat nå for jeg er super kvalm og føler meg generelt uvel, så hvorfor ikke? Haha.. Men, hva med fremtiden om kjæreste og barn?

    Jeg har jo vært singel i snart 2 år, bruddet som jeg gikk igjennom back then satte store spor etter seg, og det har vært vanskelig å leve livet i ettertid, på den måten å finne seg en ny kjæreste med tiden. Det er vell slik det er, at kjærlighetssorg vil kanskje sette dype spor, og bagasjen som følger med kan jo være små og store, men for meg så var dem store - siden jeg sliter med angst og depresjon fra før - så, gjorde det ikke noe bedre å isolere seg inne med stor frykt. Jeg dyttet jo gutter vekk fra meg, enten fordi de var typiske fuckboys eller at jeg var redd, and the same problem is a problem today; fuckboys eller at frykten min er altfor stor.. Jeg håper jo å finne the one and only, men jeg er ikke desperat eller en gold-digger av den grunn, skal jeg være ærlig så - jeg kjenner jeg savner en å dele hverdagen min med - på godt og vondt, kanskje tiden min vil komme? Jeg lar det gå sin naturlige gang, no hurry.. Jeg er også mer bevist på hva jeg skal finne meg i og ikke denne gangen, siden erfaringen min er ganske så stor når det kommer til det, siden jeg har funnet meg i endel dritt og crap, så ønsker jeg ikke å oppleve det samme igjen. Jeg vil ikke at vedkommende skal sjekke facebook - for å se hvem jeg har snakket med og om hva - eller lettere sagt; jeg vil ikke ha en sykelig sjalu kjæreste; jeg vil ha et liv, tid for meg selv og mitt. Det er noe jeg har sagt en god stund, men - stoler man ikke på meg, så hvorfor være sammen med meg..

    Når det gjelder barn, så har jeg egentlig litt delt mening der. Jeg er super glad i barn, jeg synes de er inspirerende og full av lærdom, men jeg vet ikke om jeg vil få barn av den grunn at jeg vil det mer enn noe annet, for sannheten er at jeg ikke ønsker det mer enn noe annet, for jeg vil oppleve verden og livet - få den kunnskapen ved å være et menneske for seg selv og kanskje en annen(?) - ikke fordi alle sier "det å få barn er livets største gave" - for det finnes så mye annet der ute som bør oppleves, sees og høres om! Ikke misforstå meg, for jeg ønsker jo å få barn, men kanskje ikke av mitt eget kjøtt og blod? Adopsjon kanskje? Hvem vet, men om jeg skulle noen gang bli gravid - så ønsker jeg heller ikke å ta abort, for alt skjer med sin hensikt og det må man lytte nøye til.

    In the end of the whole thing, kanskje jeg er bare ekstremt sær og det er derfor jeg enda sitter her alene, haha, neida, men jeg er kun 24 år(25 den 21 Juni forresten!) - så jeg har mye å oppleve og mye tid, så som nevnt over; no hurry,


    #Livet #Barn #Kjæreste #Mening #Hverdag #Fremtid #Tanker

  • Publisert: 15.05.2017, 02:32
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 2 kommentarer
  • Jeg må ta tiden til hjelp

  • Publisert: 08.05.2017, 01:30
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Jeg har kommet til det punktet hvor jeg ikke lengre vet hva jeg vil gjøre med bloggen og sosiale medier, fordi jeg synes det er vanskelig å måtte hele tiden være usikker på hvem som driver med hat, på tross av at per dags dato - så vet jeg litt mer om hvem som har spilt et skittent spill og har drevet hat mot meg. Meh, jeg gidder ikke å forklare meg, for skal det måtte være nødvendig å måtte forklare seg når man allerede har gjort det, nei, det skal det ikke, men for meg så har det blitt en vane å måtte forsvare meg selv med en forklaring, en sannhet med ærlighet, fordi jeg er alltid hun derre stygge ulven som faktisk alltid prøver å gjøre det rette..

    Jeg nevnte i det siste innlegget jeg skrev at jeg skulle legge bloggen på hyllen en stund, iallefall fram til ting løsner seg med mitt eget liv, for akkurat nå er alt snudd på hodet og jeg vet ikke hvilken retning jeg skal gå, uten å måtte oppleve vonde situasjoner igjen. Jeg vet at det er negativt og positivt i livet, up and downs, det har jeg erfart på tanke med mine psykiske lidelser og adhd, men jeg er lei av å faktisk oppleve en såpass stor nedtur fordi det alltid skjer noe som får meg til å stille et spørsmålstegn ved alt. Jeg har valgt å dytte noen personer ut av livet mitt nettopp på grunn av negativitet og det er alltid jeg som sitter igjen med dritten, som nå, det gjorde jeg nettopp på grunn av meg selv og min helse - for jeg orker ikke å puste for noen som ikke puster for meg. 

    Jeg må ta tiden til hjelp, jeg skal forsette å blogge og være aktiv, men nå må jeg huske å puste og ta vare på meg selv.

    Jeg vil være online på instagram @ Martybeatrice, så følg meg gjerne der om dere ønsker å se makeup looks, hverdagen min og annet! 
    Det er også lov å sende meg en melding der inne, jeg biter ikke, hah.


    #Psykiskhelse #Livet #Hverdag #Tanker #Følelser #Blogg
     

  • Publisert: 08.05.2017, 01:30
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 2 kommentarer
  • Tanker om fremtiden

  • Publisert: 10.04.2017, 04:13
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Har blogg.no appen blitt min nye greie? Haha, skulle nesten tro det, men nei - jeg foretrekker å skrive på PC'en, det er bare det at jeg har ikke orket å sette meg foran tastaturet. Jeg håper allikevel at innleggene som er skrevet via telefonen ikke er rotete og vanskelig å lese innholdet, men si gjerne ifra om det er noe som virker rotete.

    I den siste tiden så har jeg brukt mye tid på å tenke, det trenger ikke å være negative, men også positive og nøytrale tanker.

    Når jeg bodde på grensen mellom Re og Holmestrand i Vestfold, det øde stedet som preget mye av mitt liv i det ene året jeg bodde der, så blei jeg mer og mer ensom og siden det så har jeg vært ensom følelsesmessig og fysisk, men jeg har lært så mye om meg selv og livet på en helt annen måte jeg har gjort tidligere.

    Jeg vet hva jeg ønsker ut av livet, for meg selv og min helse. Jeg ønsker ikke å sitte i sofaen å se på tv resten av mitt liv, så på tross av jeg blei 100% ufør for en liten stund siden, så vil jeg heller utnytte den friheten til å ta livet i mitt tempo.

    Målet mitt er å bli frisk en eller annen dag, men også være en som hjelper andre som sliter. Jeg vil oppleve verden, se verden fra et annet perspektiv enn det som skrives om og bildene som blir vist på nett og i papirform, jeg vil få inntrykk å lære andre om. Jeg vil bli mer politisk engasjert enn bare å være det over et tastatur. Jeg vil også skrive den boken jeg har drømt om siden jeg var 10 år.

    Kanskje jeg burde hoppe i fallskjerm? Gjøre syke ting, som egentlig ikke er så sykt for det er å leve og oppleve. Hva med å flytte til et annet sted enn Vestfold? Utfordre meg på en helt annen måte enn å sitte fast her.

    Det er så mange små og store ønsker og drømmer som har flydd i hodet mitt siden jeg var veldig liten. Det er jo heller ikke sikkert at jeg får gjort alt, men noe er bedre enn ingenting - iallefall for meg.

    Noen vil mene at jeg har en urealistisk tankegang med unødvendige drømmer som jeg ikke går oppfylt, men dette er mine drømmer og ønsker som har vært endel av meg siden jeg var liten, så meningen med mitt liv er ikke å sitte her å være ensom. Folk nevner til meg at jeg jeg kanskje bør heller fokusere på å stifte en egen familie med mann og barn, men er det hele poenget med livet? Altså, det å stifte sin egen familie er jo noe av det beste som kan skje, men det er ikke fokuset mitt nå idag - annet enn at jeg ikke ønsker å være singel resten av mitt liv, men jeg vil heller ikke være en desperat jente på 24 år, for å få mann, barn, hus og bil.

    I mellomtiden så vil jeg leve, lære, gi kunnskap, oppleve og hjelpe, for det er det jeg er ment for å gjøre og da er jeg heller ikke ensom lengre.

    #Livet #Drømmer #Fremtid #Ensom #Psykiskhelse #Tanker #Hverdag

  • Publisert: 10.04.2017, 04:13
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 4 kommentarer
  • Folk snakker; bare ikke til deg, men om deg

  • Publisert: 28.03.2017, 02:59
  • Kategori: Hverdagstanker
  • //Mobil innlegg

    Hvilke valg man tar i livet, enten om det er kjærlighet, vennskap, familie eller andre ting - kan prege en på godt og vondt, men når vet man at det riktige valget er tatt? Det er det jeg stadig lurer på, for jeg selv synes jeg har tatt feil valg oftere enn de riktige, selvom jeg har vært blind og usikker på hva som har vært den riktige avgjørelsen.

    Er det noe som har fulgt meg hele veien, så er det å velge feil miljø av relasjoner utenom familie, men venner, bekjente, felles venner. Jeg har jo gjort feil som alle andre, men jeg har også opplevd mye vondt, spesielt det at jeg føler meg aldri bra nok, at jeg ikke er som alle andre, men er det noe som har skremt meg for resten av mitt liv er at folk får jo alltid inntrykk av personer og over halvparten av de jeg har møtt har fått et negativt inntrykk av meg, så da gir det dem en grunn for å drive med gossip talks, rykter og usannheter.

    Jeg hadde en slik episode for litt siden, da jeg fikk høre at noen hadde gått rundt å sagt at jeg skulle flytte tilbake der jeg engang bodde hos eksen min, hos hans foreldre, og det gikk jo selfølgelig rett til dem og andre folk i nærheten. Jeg har skrevet om det, blogget om det, folk hadde skjønt det når de kanskje ser meg oftere her, og det er helt greit, men det jeg ikke skjønner er; Hvor finner man interessen å snakke om det? Åja! Det var vell den situasjonen jeg var i for over 1 år siden, der jeg var en person som dro ned de rundt meg, helt ubevisst, så gjorde det meg til "en ond person som var kald og jugde om alt", når jeg kun var dypt deprimert og ikke en slags psyko, - er det, dette som gjør at dette er ekstra morsomt å drive med gossiping? Jeg vet ikke om det er slik, men det er ganske åpenlyst da folk elsker å snakke.

    Virkelig, people change and get a other hobby!

    Så, hva har gossiping gjort med meg? Jeg har blitt en person som er redd for å bli dømt, og bli misforstått - så jeg tørr ikke å gå utenfor komfortsonen - og satse, for jeg har sjeldent klart å overbevise noen med sannheten, for det ligger nok i manges natur å holde på en konklusjon.

    Derfor gir jeg faen, ser jeg noen som misliker meg så smiler jeg - for jeg er ikke redd for å forandres.

    || WeHeartIt ||

    #Hverdag #Rykter #Livet #Psykiskhelse

  • Publisert: 28.03.2017, 02:59
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 2 kommentarer
  • Det å reise seg er tøft når den du elsker går i fra deg

  • Publisert: 18.02.2017, 08:11
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Naivitet er noe vi alle kjenner til, om du selv er det eller om du kjenner noen som er det. Det er mye man kan være naiv for, men det jeg ofte tenker på er; hvor mye kan jeg stole på enkelte? Jeg velger å stole fullt og helt på folk, men noen ganger har jeg altfor mye tillit, og det ender med jeg blir såret når noen bryter tilliten min gang på gang, det er vell fordi jeg velger å stole på det som blir sagt og gjort, det vet folk(??).. Noen ganger så tror jeg det kanskje også er grunner for at man er naiv, om man har blitt så mye såret eller blitt behandlet dritt, så tror jeg man er redd for å måtte være "slem" tilbake. Jeg prøver stadig å endre retning ved å være litt skeptisk, men jeg ender med å naiv hver eneste gang.

    Jeg har alltid vært ærlig med hva jeg har følt og tenkt, og med det så blir jeg satt i en "bås" hvor jeg er slem, frekk og spydig, men er ikke ærlighet det beste? Det synes iallefall jeg, for da slipper jeg å måtte såre noen bevist. Jeg synes det er så vanskelig å forstå hvorfor de ikke kan ta meg på alvor, enn å leke med sine forklaringer - unnskyldninger - på hvorfor de gjorde ditten og datten, iallefall når det skjer gang på gang, og da er det er nemlig jeg som blir liggende våken med følelsen av å ikke ha noen mening i andres liv, fordi det er jeg som må si unnskyld først.

    Skrik ut om noen vet hva jeg kan gjøre uten å være den slemme - for hvor mye må jeg finne i meg hele tiden?


    #Naiv #Vennskap #Hverdag #Psykiskhelse #Livet
     

  • Publisert: 18.02.2017, 08:11
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 2 kommentarer
  • The memories will be erased

  • Publisert: 06.02.2017, 03:00
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Jeg hadde en lengre periode i livet mitt hvor jeg lot fortiden være i nåtiden, den tiden savner jeg ikke. Jeg lot en negativ maske kontrollere hvem jeg egentlig er, og det verste var jo personene som var i livet mitt den gangen, som ikke så hvor livet mitt var på vei hen; de dømte, de kritiserte, de snakket bak min rygg, de trudde ikke på meg - de lot meg sitte igjen med vonde energier. For what reason? Jeg endte opp med å få min verste periode av depresjon, angst og isolasjon, jeg hadde det vondt altfor lenge, det føltes som jeg var innestengt i noe som folk ikke kunne skjønne eller forstå, fordi de valgte heller å være de negative, mens de klagde på meg om det faktumet at jeg bør vise glede, takknemlighet, og at "de brydde seg", men kanskje de brydde seg, men da kjente dem ikke meg i det hele tatt.

    Jeg jobber med å bli bedre enn det jeg var, og er. Det krever mye fra meg, men jeg vil ikke la noe styre meg igjen, på samme måte som det har gjort tidligere.

    Hvorfor skal jeg måtte bære det med meg videre? For la bitterheten styre livet er ikke sunt, og heller ikke en burde la andre kjenne på, for vil det gi en forskjell på fortiden? Nei, det gjør det ikke. Jeg er ferdig med å ha falske personer i livet mitt som er two-faced, dobbeltmoralske og hevn-lystige, for jeg vet hva mine verdier er idag etter 1 år med en helt annen selvinnsikt enn det jeg hadde før.

    Jeg vet at fremtiden skal bli bedre enn fortiden; jeg har fantastiske mennesker rundt meg den dag idag, kanskje ikke så mange, men de gir på følelsen at jeg ikke trenger flere enn dem.


    #Hverdag #Tanker #Psykiskhelse #Fremtid #Recovery

     

  • Publisert: 06.02.2017, 03:00
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 4 kommentarer
  • hits