Marty Beatricè - Om en hverdag utenom det vanlige

UDYR I FORKLEDNING

  • Publisert: 31.07.2017, 00:52
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Jeg vil ikke fornærme noen eller henge ut noen med dette innlegget, det er et veldig blottet innlegg om det å faktisk være synden til falske venner. Jeg har alltid vært en man klandrer, baksnakker, skylder på når jeg prøver å være lojal, ærlig og være en god venn. Det er vanskelig å stå i mine sko den dag idag å vite at alt det jeg gjorde og prøvde å nå i et vennskap som betydde alt for meg var bare et spill for en annen, det er heller ikke første gang jeg har opplevd noe så vondt som det.. 

    På utsiden av det jeg velger å snakke om til venner, så er det alltid noe som går videre til andre, men jeg kan ikke akkurat klandre dem. Jeg vet det er lett å stole på venner, for hvem vil ikke ha den perfekte vennen.. Det som er sårt er når jeg har sagt noe i fortrolighet til folk så går det alltid til h*n som knuste meg, det føles som jeg er den slemme og eier ikke gode moraler for å være en venn, men jeg har alltid prøvd å være en god venn på tross av at jeg ikke er perfekt, det er heller ingen andre, så hvorfor skal jeg fortjene slag på slag med anklagelser og antagelser.. 

    Jeg er usikker på hvem som spiller et spill mot meg, eller om jeg gjør det selv; får jeg ikke lov å fortelle noen jeg i utgangspunktet stolte på om hvorfor jeg blei knust, uten at det skal gå videre. Lojalitet har nok mye å si, men jeg trudde det handlet om respekt å ikke la ting fare ut, sånn er det vist ikke - siden folk har mer respekt for h*n som spiller den perfekte vennen med gode moraler, men sannheten er at h*n er et udyr i forkledning. Jeg har fått så mye "igjen" av å kutte slike folk ut, fakta og sannheter har blitt lagt på bordet av andre som advarte meg så fort jeg blei snudd ryggen til. (Merk: det er ikke rykter når jeg har forsikret meg)

    Jeg sier ikke det gjelder for alle, eller at alle venner er udyr forkledning. Poenget mitt er at jeg stadig har blitt lurt, på tross av alle kortene lå åpen med sannheten, så er det jeg som sitter igjen med kniven i ryggen, det er så vondt og grusomt - for alt i alt så går alt utover meg.


    //WeHeartIt

    #Vennskap #Relasjon #Sorg #Tanker #Lojalitet

     

  • Publisert: 31.07.2017, 00:52
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 2 kommentarer
  • THESE BREAKDOWNS

  • Publisert: 12.07.2017, 07:43
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Jeg skal ikke klage, for det er flere som har hatt eller har det verre, men det er slitsomt for meg som må kjempe en daglig kamp mot adhd, depresjon, angst, unnvikende personlighetsforstyrrelse og dissosiativ lidelse. Det er faktisk mye jeg bør få tak i, men jeg har ingen energi til å måtte prioritere langt viktigere ting enn å prioritere å takle hverdagen som den er nå. Jeg er bare så sliten av å ha det som jeg har hatt det i alle år, for det at jeg ikke blir frisk, men faktisk dårligere er bare vondt og grusomt, jeg kan ikke beskrive hvordan det føles å sitte her med en lang historie i psykiatrien, både kommunalt og DPS har vært endel av livet mitt siden jeg var 5-6 år gammel og den dag idag er jeg 25 år.


    Det var ingen quotes for depresjon, angst, eller bare generelt psykiske lidelser som passet inn, det jeg føler og tenker er akkurat det her.

    Jeg vil liksom håndtere alle disse tingene som alle andre klarer uten å tenke over det, det er en automatikk å ta tak i viktige prioriteringer, eller burde være. Jeg synes det er også vanskelig å be om den hjelpen jeg faktisk trenger nå, for jeg vet jeg trenger tettere oppfølgning når det gjelder samtaler med psykolog eller psykiater, hjelp til å ringe lege eller andre helsetjenester for jeg klarer ikke det selv, få hjelp til å få en god rutine når det gjelder mat siden jeg er super dårlig på å spise (what's the point to eat when you feel like crap anyway?), få et eller to spark i rompa når det gjelder livet mitt generelt. Jeg burde ta tak, jeg vet jeg må ta tak, jeg skjønner alvoret i viktigheten i prioriteringer, så det handler ikke om latskap og bryhet, men jeg er utslitt og skjønner ikke hvordan jeg skal ta tak i det når jeg er på bunn, egentlig så kunne jeg snakket med psykiateren min, men det klarer jeg heller ikke. Det har skjedd for mye, det har ikke vært noen stopp eller pause knapp, annet enn den lille stunden etter ny innflyttet i nåværende leilighet og da jeg fikk ufør, men det er jo ingen mirakelkur som fikser min psykiske helse og det ved siden av der igjen, men det hjalp på andre ting - det skal jeg innrømme.

    Alt det andre som ikke går under det jeg har nevnt hittil og de gode tingene som jeg har fått lov å oppleve i glede, så har egentlig livet mitt rast sammen, haters gonna love that, but I dont care. Farmor som sto meg veldig nært døde i Januar, jeg har mistet folk jeg trudde jeg kunne se på som mine nærmeste på grunn av min lojalitet og ærlighet, jeg har stått oppi et hjørne da noen har truet meg da jeg nekter å juge for at det skal bli sannhet for andre, noen har vært direkte ekle mot meg å behandlet som "jeg kan gjøre det tankene mine sier, fordi hun er lett å lure" ish (vet ikke om dere skjønner hva jeg mener, men vil ikke skrive direkte hva det var), noen har lagt en skygge over meg av hat på grunn av hvem jeg var før.. Dette var det verste som kunne skje etter alt som har skjedd i de siste årene, altså - ikke det verste - men, det verste når det kommer relasjoner og sosialt nettverk - for det påvirker min helse, både psykisk og fysisk, livskraft og livsglede - når det er faktisk alvorlige og ubehagelige opplevelser.

    Jeg er sliten, jeg orker ikke å gjøre noe med det nå, heller ikke om noen dager eller måneder.
     Jeg vet ikke når for å være ærlig.


    #Psykiskhelse #Helse #Psykiatri #Livet #Hverdag #Psykiskelidelser #Adhd

  • Publisert: 12.07.2017, 07:43
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • Jeg glemmer at jeg har det vanskelig med å leve livet

  • Publisert: 10.07.2017, 03:35
  • Kategori: Hverdagen til Marty Beatricè
  • **Bildet i innlegget er mitt, om dere ønsker å få et innlegg over tingene mine med linker, så legg igjen en kommentar!

    Latteren til folk på utsiden her jeg bor minner meg om hvor godt det egentlig det er å være på utsiden av de 4 veggene, så jeg åpner vinduene for å få et snev av opplevelsen det er å være der ute. Luften av sommer flyr gjennom vinduet, det får meg nysgjerrig på dagen, så jeg går bort til vinduet og titter ut, å der ser jeg folk som smiler og gjør hvert sitt i sine egne hager. Noen hopper på trampolinen, noen leker i gatene, noen klipper gresset - åh, ny klipt gress lukter akkurat som den sommer luften som kom inn gjennom vinduet istad.

    Det virker så enkelt å delta i the outside world, det å gå ut døren og gjøre et eller annet. Det virker så lett, nesten sånn at jeg blir nysgjerrig på grunn av inspirasjonen til å leve på utsiden, men angsten til å gjøre det kommer raskt da jeg kommer på hvor mye det vil slite meg ut, bare angsten får meg til å svette, føle frykt og nervøsitet når jeg står å titter ut av vinduet. Jeg glemmer at jeg har det vanskelig med å leve livet - spesielt når jeg ser hvor lykkelige folk er når de er ute av sine 4 vegger, det er fryktelig vondt, men samtidig så vet jeg at jeg har ingen grunn til å føle meg ensom, på tross av at jeg egentlig føler meg ensom. Jeg føler meg ikke ensom når det gjelder hva jeg brenner for å gjøre, mine interesser, hva som får meg til å føle meg trygg og komplett, nemlig det å sitte foran skjermen jeg skriver fra nå.

    Jeg våkner hver morgen med et mål, det er å stå opp og fullføre dagen på min måte, for det er det som føles bra.

    #Livet #Hverdagen #Angst #Psykiskhelse #Hverdagstanker #Helse #Interesse #Gaming
     

  • Publisert: 10.07.2017, 03:35
  • Kategori: Hverdagen til Marty Beatricè
  • 2 kommentarer
  • ALT JEG FIKK IGJEN VAR NULL RESPEKT

  • Publisert: 09.07.2017, 05:49
  • Kategori: Meninger & hjertesaker
  • Det har på mange måter godt å være være singel - i alle fall når det gjelder min egen helse og liv - for jeg har kunnet satte meg selv i et annet fokus enn hvis jeg var i et forhold. Altså, jeg bor alene, jeg har Itzma(katten min), Netflix og PC'en min, så det har ikke bare vært helsemessige for at jeg trives som singel den dag i dag, men den friheten til å leve et liv uten å bli styrt og våket over hver gang en kompis skriver til meg. Jeg har også opplevd mye negativt og diskriminerende iløpet av tiden som singel, det har jo vært da jeg har prøvd å finne en jeg kan være i et forhold med, en jeg kan kalle for only one, og ha gode stunder med, vell og merke så har jeg ikke vært desperat heller. Jeg har satte grenser, mens jeg falt for den gode personligheten, trudde jeg, for plutselig har det vist seg å være en slags fuckboy som er ute etter en ting; det som er mellom beina mine og generelt kroppen min. Jeg har heller ikke vært bortpå mange heller så jeg kan jo ikke fortjene det heller, selv da ryktene sier noe annet, men jeg er en ganske reservert person som ikke vil ha besøk eller være med hvem som helst. 

    De har spilt på samvittigheten min gang på gang på tross av mine tydelige grenser, så har kommentarene spilt større rolle, "Jeg er ikke sånn, men du? Kan du ikke sende nudes?", "Du oppfører deg merkelig og unnvikende, så er vell derfor det aldri blei noe mer", "Kroppen din ser bra ut, så du må bare ta det som et kompliment", "Jeg likte deg, men jeg vil bare ha sex med deg", og listen er lang! Det er sårende å sitte oppi det som den personen man bare vil ligge med, for å få et ligg eller to, for yter jeg ikke til noe mer.. Det er nok en helt feil tankegang jeg har om meg selv, følelsen av å ikke kunne være bra nok, men når jeg har blitt behandlet som det jeg har blitt over lange perioder så synes jeg nesten det er ukult å sitte igjen med følelser og tanker, mens det blir ignorert.

    Jeg har mye å jobbe med når det gjelder meg selv, som å faktisk styre totalt unna slike personer som vil bare utnytte og bruke, for det gir meg ikke seier eller verdighet. Samtidig tenker jeg; er det noe jeg må jobbe med eller er det disse såkalte mannfolka som ikke fortjener sin manndom? Altså, jeg vet jo at jeg må bli mer tydeligere på mine grenser, men jeg trudde det holdt med å si nei, men da må jeg jo alltid forklare hvorfor og da spiller dem på den forklaringen - det er jo ikke greit? Jeg er dritt lei.. 

    "Hva slags samfunn vil vi ha? Jeg vet hva slags jeg vil ha. Jeg ønsker å se unge gutter vokse opp til å bli ekte menn, som behandler kvinner med den respekten de fortjener, og som gjør det lille ekstra for at kvinner - og i grunn oss alle - skal føle seg ivaretatt i et samfunn som blir stadig mer "bruk og kast," og hvor det snart er sosialt akseptabelt i de fleste guttegjenger å grafse på jenter på byen. (Gjør du det, håper jeg du brekker begge armene dine, og at bruddene bruker årevis på å gro)."

    - Anders Moe, artikkelen finner du her


    //WeHeartIt

    #Livet #Samfunn #Kjærlighet #Singellivet #Tema #Fuckboy #Mening #Nofilter #Tanker

     

  • Publisert: 09.07.2017, 05:49
  • Kategori: Meninger & hjertesaker
  • 0 kommentarer
  • EN EVIGHET I UNIVERSET

  • Publisert: 08.07.2017, 04:51
  • Kategori: Hverdagstanker
  • I skrivende stund så sitter jeg å ser ut av vinduet, med et tomt blikk over tomten her jeg bor, men egentlig så ser jeg på himmelen der skyene skjuler det lyset av solen som er på vei opp, en ny dag med nye muligheter. Jeg tenker fælt, analyserer og leiter etter et svar på spørsmålene som er ubesvarte, hvorfor forsetter jeg som det her? Det kommer ingen nytte å tenke, analysere og leite, for jeg sitter jo her hver eneste dag med det tomme blikket over himmelen som viser seg å være en evighet i universet; akkurat slik er tankene og følelsene mine også.

    Jeg vil bare gi helt faen i det som skjer i hodet mitt, spesielt siden jeg tenker på folk og deres oppførsel veldig ofte. Jeg liker bare ikke den evigheten av tanker og følelser får meg til å stille spørsmålstegn bak hva som får mennesker til å hate og bli hevngjerrige. Jeg lurer på hvorfor velger dem å bli noe de selv misliker.. Er dem for opptatt av å få viljen sin? Hva om de var bortskjemte fra dag nummer 1 og hadde et greit liv å leve - så, kanskje de ikke lærte på den harde måten? De er vandt med å få, så hvorfor ikke leve på den måten.. Jeg synes nesten synd på dem som er slik, for de er faktiske personer med kaldt hjerte, som ønsker å vinne på sine premisser og har et skjult ego av ren negativitet til andre enn seg selv. De vinner jo hver gang, for de spiser opp et annet menneske energi og krefter; for ingenting er jo bra nok - meninger, ærlighet, omsorg, råd, tips - og alt det greiene der spiller jo ikke noe rolle. 

    Jeg trodde det handlet om å gi og ta, ikke bare ta hele tiden.


    #Hverdag #Tanker #Livet #Relasjon #Adhd #Samfunn

  • Publisert: 08.07.2017, 04:51
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 4 kommentarer
  • hits