Marty Beatricè - Om en hverdag utenom det vanlige

JEG SKAL LURE SØNNEN DIN OG HELST ALLE SAMMEN

  • Publisert: 15.10.2017, 03:16
  • Kategori: Livet
  • Kjære deg(dere) som liker å spre rykter om meg, men helst til dere som liker å snakke for å ha noe å snakke om. Jeg har tenkt lenge over om jeg burde skrive et innlegg om dette, for saken er at jeg har i de siste årene funnet meg i mye dritt fra ulike kanter, men aller verst bak ryggen min så snakkes det som det skulle ha vært en trussel at jeg eksisterer, det er kanskje bedre å gi faen og finne meg i det, eller snakke direkte til personene det gjelder, kunne faktisk skrevet til dem direkte på facebook også - men, de har blokkert meg av no reason. Saken er at jeg aner ikke hvor mange som snakker om meg(ikke at det har betydning), men siden jeg bor på et lite sted hvor gossip er det store å holde på med, helst av voksne mennesker som burde vite bedre enn å bære et nag av bitterhet over hvordan jeg var i fortiden(ja, det var mange som lærte meg om nettopp det at fortid er fortid)..

    Jeg har fått smake på verste og følt meg som et monster, for jeg skulle virkelig ønske enkelte kunne ha litt mellom ørene å faktisk være litt bedre. Det er ikke kult å oppleve det å miste venner, fordi voksne mennesker forteller dem at jeg er farlig og de må holde seg unna meg, for når gjorde jeg noe som skulle beskrive meg som farlig? Jeg sliter med depresjon og angst - ja, men gjør det meg til den karakteren folk har skapt? Enkelte ganger så føles det ut som jeg er et monster, for jeg har kun prøvd å rette oppi feil ved å stå for det jeg har gjort, ikke at jeg har drept noen, manipulert noen for å like meg - eller gjort meg selv gravid med eksen min for å lure han.. Tror folk at jeg ønsker å få barn med noen i det hele tatt? Jeg kan heller faktisk ikke huske selv at jeg har drept noen, og jeg kunne heller ikke funnet på gjort det.. Kreative folk kan man si, når de finner på det umulige å lage rykter og hat over meg! Fantastisk at folk liker å snakke og juge, mens jeg tilbringer tid foran PC'en å gamer eller noe annet, koser med Itzma og har faktisk nok med mitt. 

    Folk har en tendens til å tro at alt handler om dem selv, når jeg faktisk sitter her hjemme og har mitt eget liv å holde styr på. Det er liksom.. Hvorfor skulle jeg vært å ødelagt liv og lurt folk? Jeg har ikke guts til å gå på butikken engang, på grunn av ekstrem angst og frykt, så si meg - hvorfor? Det er alltid jeg som gjør feil og sitter igjen med et helvete, for det er ikke lov å gjøre feil i blindhet og innrømme dem i ettertid, etter å ha nevnt det hundre ganger og hørt at det er bare mas. Poenget mitt er at alle saker har 2 sider og det skal ikke måtte være nødvendig å få meg til å føle mer på hvor lite verdi jeg har, siden jeg har bare vært et objekt, et eksempel, en trussel og et monster.


    //WeHeartIt


    #Rykter #Hverdag #Psykiskhelse #Livet #Relasjon

     

  • Publisert: 15.10.2017, 03:16
  • Kategori: Livet
  • 4 kommentarer
  • DET ER MIN SKYLD AT JEG VAR EN KASTEBALL

  • Publisert: 14.10.2017, 18:57
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Det virker som det var igår jeg var 15 år og uskyldig, da jeg hadde drømmer, ambisjoner, tanker om livet uten psykiske problemer. Det å være uavhengig og livs-nyter. Jeg jobbet og kjempet for å bli friskere fra en svært alvorlig depresjon og angst som jeg hadde slitt med siden jeg var bare 7 år gammel, dessuten så var jeg heller ikke som andre typiske barn, men jeg ville holde fast i det jeg ville i fremtiden og minst bli - så ingenting skulle få meg til å stoppe å kjempe! Jeg la all fokus på å holde motivasjonen min oppe, så jeg hadde ikke tid til å være ungdom som de fleste andre, så jeg satt alltid hjemme - helst på soverommet å holde på med mitt - utenom det så var det alltid møter, behandlingstimer på BUPA, månedlige besøk hos legen og andre møter.

    Jeg følte meg som et helvete og skyldig for å skapt et slitsomt liv for de som var rundt meg, hvorfor valgte alle å bry seg så mye når jeg ikke var verdig for fem flate øre.. Den følelsen og tanken er permanent og lever med meg hver eneste dag den dag idag.

    Jeg har gått med mange hemmeligheter, som har preget og påvirket min psykiske helse, men jeg turte aldri å fortelle noen om hvorfor jeg blei mer og mer innesluttet og isolert, fordi jeg følte at jeg allerede var for mye og har brukt opp energien til folk som ville hjelpe meg, spesielt siden de mente jeg ikke var samarbeidsvillig og de fant aldri ut hva som var galt med meg, annet enn at jeg var alvorlig deprimert og angst med en feildiagnosert diagnose(PUH, psykisk utviklingshemmet), de ga meg opp og kunne ikke finne ut noe som helst. Skolegang som blei tapt, venner som begynte å mobbe og dyttet meg i gangene på skolen, gule lapper lagt i sekken min med stygge ord, men ikke bare det - familiens liv blei snudd på hodet.. Jeg følte at jeg ikke var noe mer enn en dukke som systemet og folk stakk nåler i, som at alt jeg måtte gå igjennom var greit og ok. Jeg følte jeg var fengslet med noe jeg ikke klarte å komme ut av, for jeg var ikke mer enn hun med diagnoser.

    Oppå det hele så opplevde jeg noe ingen vil oppleve, voldtekten jeg måtte oppleve som 16 åring preget meg mye, spesielt etter all drama med trakassering, mobbing, trusler, hersketeknikker og smerte. Jeg følte jeg ikke betydde noe mer, så jeg blei mer innesluttet og isolert. Jeg hadde gitt opp, for jeg hadde ingen grunn til å prøve å åpne meg til noen, annet enn å følge opp det jeg måtte hver eneste uke, inkludert videregående, for jeg ville ikke la noen knekke meg på noen som helst måte. 

    Nå sitter jeg her som 25 åring og tenker på hva jeg ikke har fått oppnådd, ikke at det er viktigere enn min helse den dag idag, men det er noe jeg stadig tenker på; hva om jeg aldri var meg med adhd, moderat til alvorlig depresjon, angstlidelser, agoraforbi, insomnia og unnvikende personlighetsforstyrrelse.. Det verste er at jeg enda ikke er ferdig med utredning, for ingen har helt forstått hva som egentlig foregår i hodet mitt og det gjør meg redd, men aller mest skyldig for at det er jeg som har skapt mitt liv til et helvete.


    #Psykiskhelse #Hverdag #Barndom #Helse #Livet #Ettertanke

  • Publisert: 14.10.2017, 18:57
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 2 kommentarer
  • IKKE DØM ANGST

  • Publisert: 11.10.2017, 17:23
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Mens du drar på jobben tidlig på morgen, så ligger jeg søvnløs eller har nettopp klart å få sovne etter flere timer med tanker på en tårevåt pute.
    Mens du er på jobb, så har jeg nettopp fått våknet etter noen timer med søvn og har angst for å stå opp, jeg blir liggende noen timer uten mening, bare frykt.
    Mens du lager middag hjemme med ungene skrikende rundt deg, så sitter jeg i sofaen med angst for å ta tak i dagen og gjøre noe fornuftig.

    Jeg vil ikke bagatellisere andre folk som jobber, som klarer å fullføre dagen hjemme med unger og annet, for jeg beundrer de som klarer så mye og allikevel ikke gir opp, men angst er litt på samme måte for meg - det er en heltids jobb, 24 timer i døgnet - som jeg skulle gjerne vært foruten eller byttet ut med en mer stabil hverdag, men slik er det ikke. Det er kanskje ikke lett å forstå hvorfor angst er angst og hvor skremmende det er når det først kommer, det er heller ikke lett å "skjerpe seg" eller "hoppe i det" når det gjelder hverdagen, livet, sosiale aktiviteter og annet.

    Jeg føler meg aldri 100% frisk, det spiller ingen rolle om det er psykisk eller fysisk, for det hender angsten gir meg feberfølelse og generell sykdomsfølelse. Det høres kanskje ikke så ille ut, men saken er at sykdomsfølelsen kommer etter angsten har først vært tilstede, for det som skjer når jeg først har angst er at jeg nekter å gå ut, prioritere å dra i butikken, gjemmer seg fra vinduene slik at ingen kan se meg.. Jeg stenger meg totalt inne, og bare det gir meg en frykt, for jeg vet at det er verken sunt eller bra, men angsten låser meg rett og slett inne. Det samme skjer hvis jeg er ute, på familieselskap eller andre sosiale situasjoner, jeg slutter å være meg og lever i en slags boble fram til jeg er hjemme igjen.

    Det er ikke så morsomt å få kommentarer som at jeg bør se på det positive, spesielt når angst faktisk er en lidelse, noe som er en del av livet og helsen. De færreste vet hva angst er, for mange blander det med frykt og redsel, men det er ikke det samme. Jeg prøver jo så godt jeg kan å tenke på det positive når jeg er ute blant folk eller andre ting, men det er ikke fikset der og da, for angsten kommer alltid tilbake med en bombe av følelser og tanker, men jeg tar alltid med meg seieren om at jeg faktisk klarte noe, som for.eks dra på butikken er en stor seier for meg.

    #Psykiskhelse #Angst #Hverdag #Livet #Helse #Mittliv #Sosialangst #Sykdom

  • Publisert: 11.10.2017, 17:23
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 14 kommentarer
  • DU ER FALSK FORDI DU GJORDE EN FEIL

  • Publisert: 30.09.2017, 21:48
  • Kategori: Hverdagstanker
  • Det er som vi mennesker aldri slutte å spise andres energi og livskvalitet. Rykter slutter aldri, dobbel moralen øker, ærlighet blitt farlig og dumt, så det er ikke bra nok å prøve å være lojal eller en god person; fordi det er en dag da de setter en kniv i ryggen og har en slags klanen med tidligere "lojale" venner snakker om hvordan du er og kommer til å gjøre, for de "vet" jo alt - og det er de som vanligvis klarer å snu ens lojalitet mot noen. Det er en smerte å alltid være en ond person som prøver å være god og rette oppi feil, men heller få rykter, drittsnakk og respektløshet servert på bordet med et stempel "du er falsk fordi du gjorde en feil".

    Vi mennesker brenner ned hus som vi bygget for en grunn, grunnen til huset var lojal ekte, og alt annet var råtten.

    Hvor blei det av den forståelsen, tryggheten og lojaliteten når ingenting(og ingen) er perfekt? Kanskje jeg er litt oldschool og bryr meg for mye, men er det galt å bry seg om å faktisk prøve å være en god venn, på tross av misforståelser, krangler/diskusjoner, og uenigheter - er det ikke sånn man lærer å kjenne hverandre? Vi må slutte å behandle hverandre som ingenting, og heller prøve å gi litt mer enn bare en kald skulder når perfeksjon ikke eksisterer i et vennskap eller relasjoner.


    //WeHeartit.


    #Vennskap #Tema #Tanker #Relasjon #Livet #Adhd #Meninger

  • Publisert: 30.09.2017, 21:48
  • Kategori: Hverdagstanker
  • 6 kommentarer
  • TRENGENDE OG ISOLERT

  • Publisert: 21.09.2017, 05:33
  • Kategori: Psykisk Helse
  • Det er ikke kult å være 25 år og være avhengig av såpass tett oppfølging fra ulike instanser fra kommunen. Jeg mener, jeg er veldig takknemlig og glad for at etter så mange år uten noe form for hjelp "endte" bra allikevel, men jeg er ikke stolt og heller ikke glad for at det blei sånn. I papirene mine så står det jo at jeg er avhengig av såpass tett oppfølgning for å kunne klare hverdagen, livet og alt det andre ved siden av.. Jeg skammer meg ikke, men jeg synes det er trist og vondt for jeg skulle ønske livet mitt var annerledes. Jeg nevnte jo noe om dette i sist innlegg, om ønsket over å være noe mer - det er et realistisk ønske - iallefall for meg, men ikke realistisk nok til å få det oppnådd, siden jeg sliter psykisk og såpass mye som jeg gjør den dag idag. Jeg isolerer meg så fort jeg kjenner på at noe går feil vei, om det har allerede skjedd så er det vanskelig å bare kunne gå til postkassen uten å få panikk og stor trang for å se meg over skulderen, det er ikke et liv jeg så for meg at jeg skulle få. Konstant frykt, isolasjon med depressive tanker som går i takt med klokken. Det verste er vell at psyken har fått så mange slag fra folk som også har behandlet meg som ingenting, lat meg stå på sidelinjen som en taper, og enda gått rundt å trudd at jeg ville ødelegge noe eller noen, for jeg sitter her hjemme - prøver så godt jeg kan å være en god venn over sosiale medier - og game, for det er det jeg orker og klarer..

    Heldigvis så tok jeg tak igjen, for jeg kjente at det måtte til, om jeg noen gang skal klare å gjøre hverdagslige plikter uten å være redd, slippe å føle på at det jeg gjør duger ikke, og ikke ha energi til å ta vare på livet mitt. Jeg skjønner at det kanskje virker som det er noe jeg må skjerpe meg med, men jeg har prøvd, så det handler ikke om at det er latskap eller dårlige prioriteringer, men det handler om at jeg orker ikke, fordi jeg er utslitt - utslitt av psyken. Så, jeg måtte be psyk om hjelp iforhold til boveiledning(det høres kanskje ekstremt ut, men det er bare hjelp til å faktisk takle de tingene som er viktig i hverdagen), så i de 2 siste dagene så har jeg hatt møte for kartlegning og møte med hun som skal gi meg et lys i tunnelen her hjemme. Jeg gruer meg, for det starter opp allerede til neste uke, men samtidig så tenker jeg at dette er noe jeg trenger, dette må til for at jeg skal i det hele tatt klare å overleve med alt det andre som sliter meg ut.

    Jeg må bare klare dette, på tross av all frykt og isolasjon-trigger, så er dette noe jeg må klare..


    #Hverdag #Boveiledning #Psykiskhelse #Angst #Helse #Livet

  • Publisert: 21.09.2017, 05:33
  • Kategori: Psykisk Helse
  • 0 kommentarer
  • hits